Historien om Flå Del 8 – Et helt spesielt naust og maritimt miljø

 

Naustet på Flå er spesielt og av betydelig alder. Foto Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Det var veglaust på Flå. Hvordan det endte opp med vei er en historie for en annen gang, men før den kom var det sjøen som var veien. Den var både levevei og ferdselsvei. Flå ligger sentralt i fjorden og Flåøya utenfor gjør at det er godt egnet til fiske her, krøtter måtte fraktes til beite forskjellige steder langs fjorden og til salgs på Sunndalsøra og det skulle ros til kirken i Øksendal. Til det måtte det båt og forskjellige båter til forskjellige formål.

En av de gamle båtene i naustet. Disse er verdifulle kulturminner i dag. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Lars Flå skriver at i hans tid var det flere båter i naustet, en femrøring til krøtterfrakt, en trirøring for persontransport ferdsel når været var hardt og en stor melfæring. I tillegg var det et par båter som lå ute. Flere båter kunne vel være i bruk på en gang, det var mange folk på gården med forskjellige oppgaver. I Lars Flå sin tid bodde søsken av far hans, Ole Einarsen, på gården. Tre av dem så svært dårlig etter som de ble eldre, men gjorde det de kunne under forholdene. Den eldste av disse var Ingebrikt. Han kunne etter hvert ikke være med i slått og lignende gårdsarbeid, men sjøen kunne han drive med blant annet Lars som roer. Han satte laksenot der det heter Vorpneset. Det finnes også et Søre Vorpneset ved Flåøya. I tillegg pilket han fisk til middagsbordet, var det spørsmål om hva en skulle ha til middag la han utpå med medbrakt roer og da ble det oftest fangst. Laksen han dro ble solgt og lagt til sparepengene. Ingebrikt var verken den første eller siste til å drive laksefiske på Flå og enda blir det dradd i land en og annen laks her.

Maritime navn langs Sunndalsfjorden, nesten halvparten er fra Flå.

Langs Flåstranda og helt til Almskåra forteller stedsnavnene om bruken av landskapet til maritim aktivitet. Like nord for gården ligger Kjølneset og Kjølbukta. Antagelig på grunn av at det har vært dradd opp båt her eller til og med laget en. Her ligger det også rester etter et seilingsmerke eller en liten gravrøys. Som nevnt tidligere ble det bygd en jekt på Flå på 1800-tallet, kanskje er det derfra navnet er kommet? Vorpenesen, Søre Vorpeneset og Indre fiskarmedet vitner om det rike laksefisket her. Et annet navn, Ringen, viser antagelig til en fortøyningsring som har ligget nord på Flåøya, like ved ligger fremdeles båt fortøyd - sjøen er fremdeles i bruk på Flå.

I en værhard Sunndalsfjord var Flå et bra sted og stoppe. Blåste det Litjdaling og dermed motvind, kunne det bli flere dager før det var trygt å ro innover fjorden. Det er nok i den sammenhengen vi må se ombyggingen av Flåstuo ca. 1700 til gjestehus med senger. Kanskje var det litt å tjene på dette også. Av andre navn har vi rundt Almskår de selvforklarende Kaia, Nausta og Gammelstøa. På strekningen mellom Almskår og Flå er det også flere navn som vitner om diverse bruk av sjøen, Mortbukta, Tørrfiskdengja, Støa, Teinneset og Teina. Rett sør for flå ligger Hjellneset og vitner om hjellenes som en gang har vært brukt til å lage tørrfisk her.

Den andre rikdommen på Flå, tømmeret, var også tett bundet til bruk av sjøen. Fra liene her kunne tømmer felles i sjøen og bli dratt sammen før det ble tauet med båt til saga. Til dels gikk denne transporten langt, den gangen man eide sag i Sandvika. Husa som ble bygd av dette tømmeret for videre salg på Flå har også måtte taues stokk for stokk til bestemmelsesstedet. Kanskje er det dette som gjør at bygningstømmeret fra Flå har stått seg så lenge, ja helt fra 1450 i et tilfelle. Etter å vokst sakte, blitt hardt, fullt av kjerneved og al har tømmeret til alt overmål blitt saltimpregnert i transporten etterpå.

Naustet ligger nederst mot Flåsundet. I dag er det mulig å gå tørrskodd nesten hele tiden. I 1931 var det bare mulig å gå tørrskodd på Fjære som bildet viser, i rundt 1600 druknet buskap på vei over fra Flåøya ved flo og i sterk vind. Foto: Nordmøre museum, redigert.

Naustet på Flå har mange spesielle trekk. Det er det eneste av bygningene bortsett fra smia (den kommer vi tilbake til en annen gang) som står på sitt opprinnelige sted. Det er bygd av grovt tømmer på 1700-tallet og lagt slik på tangen som går ut mot Flåøya at båt kan dras inn på begge sider. Det er derfor noe så sjelden som to innganger til naustet. Var det vind fra sør kunne en legge ut på nordsida, skjermet av land og omvendt. I stokkene er det boret mange hull, brukt til “naueld”. Uttrykket har mange forklaringer, det kan oversettes som “nåv ild”. Enkelte steder i landet betyr dette å gni ild, men “nau elden” er her omkring forbundet med overtro. Noen sier at i disse hullene ble det lagt en glo før det ble tettet for å verge hus og folk, andre at her gnikket man med en pinne til det begynte å ryke for å oppnå samme effekt.

Naustet har mange gamle originale trekk slik som den spesielle borkledningen. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Bordkledningen på øversiden er spesiell og forteller oss noe om hvordan enkelte av de andre husene som ikke står på gården lengre har vært kledd. Det er en stående sukledning festet med treplugger. Det vil si at den overlapper som en klinkbygd båt, men at den står loddrett. På Flå er den tetteste siden lagt slik at det er tett mot utavinden som er den dominerende vindretningen. Det er rimelig å anta at plugghullene på Flåstuo representerer samme type bordkledning, spesielt siden de to bygningene ble bygd og ombygd rundt samme tid. I dag er denne typen bordkledning uvanlig, men den har nok vært vanlig langs hele fjorden. Naustet har ikke flyttet seg på flere hundre år så vidt vi vet, men det er ikke tilfelle med resten av bygningene på Flå, det er tema for neste avsnitt.