Historien om Flå Del 10: Vegen, ungdomshuset og Flåbasaren

 Vi er kommet fram til 1900-tallet i historien om gården Flå. Til alle tider hadde sjøen vært veien til og fra Flå slik det var for de andre bygdene rundt fjorden også. Men det var nye tider. Folk andre steder var begynt å kjøre bil. Veiene oppover til Oppdal var vesentlig forbedret og det var bygd vei fra Sunndalsøra til Ålvundeidet. Folket på var som vi har sett driftige mennesker. De så nok for seg at det ikke kom til å bli noen vei til dem med mindre de gjorde det selv. Og det fikk de da også rett i. Ved stor egeninnsats og pengeinnsamling ble det endelig vei til Flå. Til dels er dette den samme veien som går dit enda.

Flåvegen  slik den var under krigen. Her var det for trangt for biler, men hester og gående kom seg fram. Foto: Albert Kiel, fra Sunndal museumslag fotosamling.

Det var Gunnar Flå, bror til Ola Einarsen Flå, og som senere ble blind som har fått æren for at det ble ungdomshus og veg til Flå. Og disse har nær sammenheng. I tiden etter 1900 var det en hel del ungdommer samtidig på Flå, skjønt helt ungdom behøvde man ikke være for å være med i ungdomslag da som nå. Gunnar Einarsen var over 30 år da han var med å stifte ungdomslaget “Fremad” på Flå i 1918.

På hovedbruket var det fire barn født i tiden 1900 – 1911. På Hjelltrøa, husmannsplassen sør for dagens ungdomshus var det barn. På Flåøya var det 6 barn en periode. På husmannsplassen Harvollen var det til slutt 9 barn. Slik var det også behov for egen skole på Flå. Den ble holdt med vekslende lærere i gårdshusene på Flå til elevgrunnlaget ble for spinkelt. De flest av disse vokste opp og kunne bli med i ungdomslaget. Det var spesielt en sak som opptok ungdommene på Flå. Det var ikke vei hit. Det var ikke store kravene man hadde heller, bare det gikk an å ri eller gå Flåstranda var det bra i første omgang. I tillegg til innsamling til vei ble det også arrangert forskjellige møter og juletrefester.

For å samle inn penger til vei ble det arrangert basar. Og dette ble vellykkede og etter hvert sagnomsuste arrangementer. Norges minste ungdomshus ble bygd rett etter. Det står på Flå enda og har vel opplevd en og annen fest fram til våre dager, men da i privat regi. Huset er bare 9 meter langt og 4,5 meter bredt og det er mer enn ett rom i tillegg så når det var styggvær kunne man være glad for at 1-metersregelen ikke var funnet opp enda; da var det bare så vidt spillemannen fikk trukket ut trekkspillbelgen innskvist i en krå som han var.

Ti år etter oppstarten hadde UL Fremad samlet inn nok til at en slik ridesti var et faktum. Fra 1928 var det altså ikke lengre veglaust på Flå, men enda skulle det ta noen år før den første bilen kom til Flå. Til det var veien ikke bred nok, derfor fortsatte folket på Flå å arrangere basar.

Marit Skulbru og Gunnar Flå med grautkummen fra flåbasaren forran ungdomshuset på Flå. Foto: Bodil Rød.

På basarer skulle det selvfølgelig loddes ut gevinster. De var skaffet til veie av alle innbyggerne på Flå. Blant annet var det røykelaks laget på Flå og det var ettertraktet vare. En annen populær gevinst var graut. Den ble loddet ut i den samme kummen hvert år som måtte leveres tilbake etter at grauten var fortært. Grautkummen finnes enda. En lirekasse ble også utloddet. Denne hadde i sin tid blitt kjøpt av den eldste av de blinde brødrene på Flå, Ingebrikt (han som var ivrig fisker). Etter at det kom grammofon til Flå ble den mindre brukt og ble kjøpt av ungsomslaget som vel brukte den til underholdning på basaren før den altså til slutt havnet på basarbordet. Vi vet også hvem som vant lirekassen,Kristoffer Børset på Ålvundeid.

I tillegg ble det solgt mat i ungdomshuset. Bakervarer var det Magnar Flåøy som hentet på Sunndalsøra med båten sin. På kvelden var det dans med Kåre Flå som fast spillemann. Spillemannslønnen var en hyttetomt og siden han spillte fast i 33 år var det kanskje en passelig lønn også. Dette var ikke bare en dag og så ferdig med det. I to lørdager på rad var det basar. Folk valfartet fra Øksendal, Sunndalsøra, Fjøseid, Angvik og Ålvundeidet etter fjøstid. Det var naturligvis skrevet om basarene i avisene også: “Om man er aldri så tørr og uromantisk ellers, så blir man helt omskapt under Flåbasaren. Selv gamle kaller på 70 kaster krokstaven og blunker til ungjentene”. Og romantikk var det visst en del av etter det øyenvitner beskriver. 

Ungdomshuset med båten til Lars Flåøy i framgrunnen.

Basar på Flå var et høydepunkt for mange i mange år. Det ble arrangert basar fra 1918 til 1963. Slik var det altså flere generasjoner som vokste opp med dette som årlig hendelse. I de fleste årene var det båt som var hovedframkomstmiddelet. Det var først i 1959 at den første bilen kunne kjøre gjennom Flåstranda.

Folket på Flå var ikke alene om å finansiere bilvei. De tre kommunene Ålvundeid, Sunndal og Øksendal bidro alle med summer til veiarbeidet. Sammenlignet med disse summene blir nok de innsamlede midlene fra basaren beskjedne, men samtidig et vitne om pågangsmotet og virketrangen som hadde preget folket på Flå i generasjoner.

I 1963 var det basar for siste gang på Flå. Veien var ferdig og folk kjørte til Flå. Med det forsvant kanskje noe av stemningen og samtidig var ikke insentivet om veibyggingen lengre til stede. Veien fikk også andre praktiske konsekvenser. Fra gammelt av hadde folket på Flå soknet til Øksendal, det var også en del av Øksendal kommune. Selv etter at det ble ny kirke på Ålvundeid fortsatte folket på Flå å dra til Øksendal og der er her familiegravstedet til Flågården ligger den dag i dag. Men med kommunesammenslåing ble Flå del av Ålvundeidkretsen.

I neste del av historia om gården Flå tar vi turen utover i fjorden til Almskåra, for også der har det skjedd ting med bygninger og en av dem er kommet på museum.