Freden i 1945 brakte nye utfordringer, noen av dem
konfliktfylte og i dag tankevekkende som vi kan lese om i "vaktjournal for
vakta i Sunndal (anonymiserte navn i artikkelen). Mange tusen soldater var
tilbake i Norge og ventet på hjemtransport. Det var ikke bare soldater forlagt
i Sunndal som var plassert i leirene her under norsk vakt. Soldater fra andre
steder ble også sendt hit. Vakten sliter med mange ting, punkterte dekk,
slåssing soldatene imellom og handel med de tuske soldatene som iherdig prøver å
tilegne seg smør og grønnsaker fra de lokale med all slags byttehandel er blant
sakene som må løses. Et av de mest gjentakende problemene for vakta er
imidlertid av romantisk sort. Det er svært lite medfølelse å spore for norske
kvinner som har forelsket seg i tyske soldater i vaktjournalen. Vi vet jo også
at “tyskertøser” fikk hard medfart med glattbarbering av hoder og utfrysning
fra samfunnet i hele landet. Det er ikke noen fysiske straffetiltak å spore hos
vakta på Sunndalsøra som stort sett ser ut til å ha vært fra Møre og Romsdal,
flere av dem fra Sunndal. Men tillatelse til å treffe kjæresten, selv i de mest
platoniske former blir sjelden innvilget. Jostein Sande skriver at 8-10 ble
gift under krigen her i Sunndal og at Sognepresten viet 13 norsk-tyske par
mellom 11. Juli og og 8. oktober 1945.
