Rapport fra fredsvakta høsten 1945

Freden i 1945 brakte nye utfordringer, noen av dem konfliktfylte og i dag tankevekkende som vi kan lese om i "vaktjournal for vakta i Sunndal (anonymiserte navn i artikkelen). Mange tusen soldater var tilbake i Norge og ventet på hjemtransport. Det var ikke bare soldater forlagt i Sunndal som var plassert i leirene her under norsk vakt. Soldater fra andre steder ble også sendt hit. Vakten sliter med mange ting, punkterte dekk, slåssing soldatene imellom og handel med de tuske soldatene som iherdig prøver å tilegne seg smør og grønnsaker fra de lokale med all slags byttehandel er blant sakene som må løses. Et av de mest gjentakende problemene for vakta er imidlertid av romantisk sort. Det er svært lite medfølelse å spore for norske kvinner som har forelsket seg i tyske soldater i vaktjournalen. Vi vet jo også at “tyskertøser” fikk hard medfart med glattbarbering av hoder og utfrysning fra samfunnet i hele landet. Det er ikke noen fysiske straffetiltak å spore hos vakta på Sunndalsøra som stort sett ser ut til å ha vært fra Møre og Romsdal, flere av dem fra Sunndal. Men tillatelse til å treffe kjæresten, selv i de mest platoniske former blir sjelden innvilget. Jostein Sande skriver at 8-10 ble gift under krigen her i Sunndal og at Sognepresten viet 13 norsk-tyske par mellom 11. Juli og og 8. oktober 1945.

2. august 1945 rapporterte den Norske vakta at (frøken) NN fra Surnadal var påtruffet sammen med underoffiser Felder fra Luftwaffe. Denne damen som var en av mange som var kjæreste med en av de kapitulerte tyskerne som ventet på å bli sendt hjem og det ble satt mange ressurser inn på å stoppe hennes kontakt med Felder.

4. august rapporterte vakten kl 2036 om at hun nok en gang var påtruffet i Auraleiren. Hun ble forhørt "men da det var umulig å få tak i lensmannen, ble hennes sykkel plassert ved vakten og hun selv har fått ordre om å bli på sitt værelse (hos en venninde) til imorgen tidlig".

5. august "Politkonstabel Berg kom for å ta vare på NN. han ble instruert muntlig av vaktkomm. over hva som er hendt."

9. august Frøken NN. fra Molde kom til Sunndal for å gifte seg med en av de tyske offiserene, hun legger fram papirer, er gravid og presten skal ordne opp i det hele. Sogneprest Sigurd Opdal har hatt "ca 50" lignende tilfeller tidligere av slikt i Sunndal. Senere på kvelden kommer NN tilbake til vakta. Tyskeren nekter å gifte seg med henne og hun henvises til politiet i Molde.

11. august Frk NN fra Tingvoll ber om å få treffe sin forlovede som er forlagt i Tusenmannsleiren. Hun blir avvist og bedt om å reise hjem.

16. august En kristiansundsdame tatt i forvaring og "overlatt politiet". Det er mistanke om en dame til. Hun blir fanget opp av en sykkelpatrulje. De blir satt på båt tilbake til Kristiansund. En dame fra Vinjeøra tropper opp og ber om å få treffe sin forlovede, en tysk soldat. Det blir avslått.

17. august En dame fra Tovikbukt med medbrakt tillatelse fra politimesteren i Kristiansund kommer for å treffe sin forlovede, en tysk soldat på Furu. En annen dame kommer senere på dagen fra Molde også hun med tillatelse

18. august En tysk underoffiser ber om å få treffe sin forlovede. han har medbrakt lysningsattest og de skal gifte seg førstkommende torsdag. Det blir avvist. Et giftermål mellom en norsk dame og en tysk soldat (kanskje de samme) og eventuell deltagelse fra hennes familie blir også diskutert senere denne uka pr telefon. En avgjørelse med uvisst utfall om en annen jente som ønsket å snakke med sin tyske forlovede blir tatt i samme slengen.

30. august "Et tyskerkvinnnfolk" med skriftlig tillatelse til å besøke sin forlovede i 1000-mannsleiren er arrestert på Grødal. Tillatelsen utløp to dager tidligere. Hun blir hentet av lensmannen.

8. september Kl. 2330. En patrulje ser at det er tent lys inne i en brakke på Sande. Det tar fem minutter før en tysk offiser åpner. Han lover å slokke lyset. “Det ble sagt på en slik måte at jei fattet mistanke at der måtte være uvedkomende inne.” En navngitt dame fra Sunndalsøra blir deretter funnet inne i et skap. Hennes bror kommer noen dager senere og henter sykkelen hennes. Videre undersøkelser avslører enda en navngitt dame, hun var Ålvundfjorden. De to tyske offiserene og damene blir tatt med til lensmannen.

Marsjering på Sunndalsøra. Det var tidvis dobbelt så mange soldater som innbyggere i Sunndal.

10. September Lyset er på inne i flere brakker i Tunsemannsleiren. Da patruljen passerer kl 2330. En frk NN fra Kristiansund blir funnet, “aristert” og brakt til lensmannen sammen med de to tyske offiserene i brakken.

12. September En frøken NN fikk tillatelse til å snakke med sin forlovede ved vakta. De skal gifte seg dagen etter. De gikk hvert til sitt.

13. September Det er bryllup i tyskerleiren Sande 1. To damer som kommer for å delta i bryllupet får tillatelse til å være der fram til kl 23. De blir eskortert ut kl 0035.

15. September Lensmannen ruinger vakten på vegne av en tysker som gjerne vil treffe barnet sitt. Han har fått tillatelse fra kapteinen og får 25 minutter på seg.

24. September Mor til NN som er gift med en tysker i Sande leir (ikke den samme damen som ble gift 13. September) ber om å få treffe sin datter. Datteren bor tydeligvis med sin mann i leiren, det var vel forventet at hun skulle følge med til Tyskland. Hun får komme inn og treffe datteren.

Vaktjournalen er fullskrevet 8. oktober 1945. Da er det enda mange soldater i flere leire igjen i Sunndal.

Mellom 40 og 50 tusen norske jenter hadde forhold til tyske soldater mellom 1940 og 1945. De som hadde giftet seg eller ble gift med en tysker måtte forlate landet ble fratatt sitt norske statsborgerskap og fikk tysk statsborgerskap. I mange tilfeller var de heller ikke spesielt velkomne dit de kom. Forholdene førte til mellom 8 og 10 tusen “tyskerunger” som fikk hard medfart av bygdejustisen selv om de ikke selv hadde fått velge sine foreldre eller hvilken side disse hadde vært på under krigen. Ut fra disse tallene var nærmere 1 av 10 jenter i Norge i rette alderen i et romantisk forhold til tyskere. I fredsdagene ble mange av dem internert uten at det var i tråd med norsk lov og både samfunnet og til dels myndighetene. Samfunnet kunne dømme steinhard selv de som ikke hadde bevist forhold til en tysker, et smil kunne i enkelte tilfeller være nok.

Denne siden av krigen vil vi også få fram i en ny utstilling på Leikvin som er tilgjengelig denne sommeren. Der får du også se andre minner og bilder fra krigen.

Tusenmannsleiren på Sjølseng, krigsfangeleir for russere, i 1945 ble i stedet tyskerne internert her.