Museumsarbeid uten publikum

«Men hva er det man gjør på museum når det er vinter da?». Det er ikke et uvanlig spørsmål til oss som er ansatt på små museer som sjelden har besøk om vinteren. Svaret på spørsmålet er: akkurat det samme som man gjør når publikumssiden av virksomheten er stengt på grunn av Corona.

Museet har mange bilder som trenger å offentliggjøres for publikum digitalt. Her fra I. J. Gravems fotoarkiv,

Museene skal ikke bare drive med formidling, slik som omvisninger, skolebesøk og arrangementer, som er det folk flest ser at vi gjør på museet. Bak kulissene skal vi også drive med forskning og forvaltning. Det vil si at vi skal finne ny kunnskap som blir publisert og ta vare på bygninger og gjenstander. I møtet mellom de tre F’ene, (formidling, forskning og forvaltning) ligger arbeidet vi gjør med gjenstandene. Det er arbeid som vi på små avdelinger i Nordmøre museum slik som Leikvin sjelden har tid til å holde på med så mye som vi gjerne skulle og burde gjort. Nå som skolebesøk er avlyst sammen med arrangementer som vikingmarked og Leikvinstemne har vi tid til dette.

Hver av gjenstandene på museet som er bestemt tatt inn i samlingene som museumsgjenstander får et eget nummer. Det blir satt på gjenstanden et sted der det ikke skjemmer. Nummeret blir brukt for å finne de opplysningene som er skrevet ned om en gjenstand, det kan være så lite som hva slags ting det er eller inneholde en rekke med tidligere eiere og diverse bruksområder, og til og med historier om bruken som er så utenom det vanlige at den som har lagd den lot seg avbilde i finklærne sammen med den. Tidligere ble slike opplysninger skrevet på papir, nå blir det ført inn i dataprogram som er knyttet opp mot databaser brukt av museer i hele landet til å tilgjengeliggjøre samlingene av kunst, gjenstander og foto for publikum.

Alle museumsgjenstander skal fotograferes og legges inn digitalt slik at de er tilgjengelige for publikum.

Hver gjenstand skal fotograferes. Den skal rengjøres før fotografering. Deretter hvis det er mulig blir en papirlapp med museumsnummeret festet til gjenstanden med tråd som kan henge synlig når gjenstanden er lagret slik at man slipper å løfte på den for å finne nummeret. Gjenstanden blir så enten satt på utstilling (da blir lappen tatt av)og plasseringen i utstillingen blir lagt inn i dataprogrammet slik at det er enkelt å finne den igjen, eller den blir magasinert, det vil si at den havner på lager. Der venter den på å bli forsket på eller blir en del av senere utstillinger. Rom og hyllenummer blir notert og gjenstanden blir satt på hylle sammen med lignende gjenstander. Museumsmagasiner er temperatur og fuktighetsregulert slik at det ikke blir for tørt så gjenstander sprekker opp eller for vått slik at mugg begynner å vokse på gjenstandene.

På Leikvin er en hel del fotografert og disse bildene legges nå inn. Eldre dårligere foto blir fjernet samtidig. Men enda er det mange tusen gjenstander som gjenstår å fotograferes, i en del tilfeller er museumsnummeret borte og da blir det et puslespill å finne ut hvilken gjenstand det er. Noen gjenstander har feil nummer (det er to med samme nummer av en eller anen grunn) og må få nytt nummer, eller kanskje har den et nummer fra før som må gjenfinnes i gamle papirprotokoller og skrives på gjenstanden.

Det samme arbeidet må gjøres med fotografier. Vi har en hel del foto som er digitalisert, men ikke tilgjengeliggjort. Men vi har også en hel del digitalisert. Nordmøre museum har når dette blir skrevet 45589 foto og gjenstander tilgjengelig for publikum. Av dem er 1771 gjenstander og 810 er fotografier tilhørende på Leikvin. Hvor finner du alt dette? Det ligger på digitaltmuseum.no. Der kan du ta et museumsbesøk uten å besøke museet. Kanskje finner du tippoldemors skjorte eller bilder av en forfader? Når vi atter kan møtes fysisk vil det fremdeles gjenstå mye slikt arbeid og det tar vi gladelig i mot hjelp til.