Historien om Flå Del 5 – Brann og fjøset på Flå.

Det var Guro, kjerringa på Flå som oppdaget ilden. Hun hadde gått ut med en klesvask som skulle henges til tørk. Resten av folket på gården satt med frokosten. Da så hun det lyste inne på låven. Hun sprang straks inn og varslet. Einar Ivarsen var fem år den gangen og har beskrevet hvordan det hele foregikk. Slik vet vi også hvordan husa sto den gangen i 1850 og det danner ramme for mye av det vi vet om bygningene som fremdeles står på Flå. 

Tegning fra Historia om Garden Flaa av Lars Flå. Husa sto tett i 1850 og det var krevende å holde ilden borte. 

Historien om Flå Del 4 – Folket på Flå og litt om husa fra 1700 til 1850

Flå har tilhørt den samme slekta siden 1684. Den første av slekta som i dag sitter på hovedbruket på Flå og den første som eide gården selv het Gunnar Ivarsen. Før det tilhørte det en Nikolaus Nissen, han satt ikke selv på gården, men forpaktet den bort og hadde leieinntekter av den. Dette var vanlig eierform for mange av gårdene i Sunndal og ellers i landet på denne tiden. Men i 1702 kjøpte Gunnar Ivarsen gården og ble eier av gården han tidligere hadde forpaktet.

Gården flå i dag. Det var sjøen og skogen som var rikdommen på Flå. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum

Historien om gården Flå - Del 3: Den eldste bygningen og folket som brukte den.

Omtrent rundt 1100 e. Kr, i det vikingtiden gav vei til middelalderen begynte det å vokse ei furu på Flå. Der vokste den sakte i den bratte lia gjennom flere hundre år. Hadde den kunnet se og snakke kunne den har fortalt om jevn trafikk inn og ut fjorden med handelsvarer og om stadig flere jordflekker som ble dyrket opp i liene ved fjorden. I 1349 kunne ble det stilt mange steder langs fjorden. Bare tre steder var det røyk fra åren i Sunndal tinglag blir det sagt. Pesten kom og la bygdene nesten øde. Det over tre hundre år gamle treet ble felt en dag rundt 1450 og ble til bygningstømmer, denne stokken eksisterer fremdeles og er en del av Flåstuo som i dag står på Leikvin.

Flåstuo står i dag på Leikvin. Den andre stokken over vinduene i første etasjen er fra 1450- Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Historien om Flå Del 2 – Jernalder

Flå med Flåøya ligger synlig for alle som kommer inn fjorden. I jernalderen var det ikke noe problem å seile gjennom Flåsundet der vannstanden var nesten to meter høyere enn i dag på slutten av jernalderen, i vikingtiden. Seilte eller rodde man gjennom Flåstundet ville man se konturene av store gravrøyser på toppene av Flåøya. Nærmere fjæra på siden som vender mot land ville man sett en lang skipsformet gravrøys og ute på neset der dagens småbruk på Flåøya ligger var marka dekt av store og små gravrøyser alle godt synlige, fri for vegetasjon og mose. På landsiden lå sannsynligvis en liten gård, et langhus med fjøs i ene enden og boligdel i den andre. Et par mindre gravrøyser lå her nedenfor bygningen synlig fra sjøen.

Utsikt gjennom Flåsundet utover Fjorden. Her gikk hovedferdselsåren til sjøs i jernalderen. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Historien om Flå - Del 1 - Den første jordbrukeren

Et stykke ute i fjorden for Oppdøl med utsyn mot Øksendal ligger Flå. Mange tar veien hit, spesielt for å besøke Flåøya på godværsdager. Det er imidlertid et nytt fenomen, inntil nyere tid var det ingen vei hit. Besøkene herfra var da av en annen karakter. Det var da båten som bandt Flå sammen med resten av samfunnet i Sunndalsfjorden. På en tid der det ikke var vei ut fra Sunndal annet enn en dårlig en mot Oppdal var det helt veiløst til Øksendal og Ålvundeide for ikke å si Flå. Da lå Flå sentralt til. Det var jevn ferdsel ut fjorden og alle passerte Flå. Det var aldri en stor gård i landbruk, men likevel har det opp gjennom tiden bodd bemidlede personer her, det kan forklares blant annet med rollen som knutepunkt gården har hatt for ferdsel sjøveien. Flå har stukket seg ut til alle tider og i denne første delen om historien til Flå, et område som de fleste i Sunndal kommune har forhold til, er det den eldste historien vi skal besøke.

Utsikt fra Flåstranda mot Flåøya. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.