Historien om Flå Del 2 – Jernalder

Flå med Flåøya ligger synlig for alle som kommer inn fjorden. I jernalderen var det ikke noe problem å seile gjennom Flåsundet der vannstanden var nesten to meter høyere enn i dag på slutten av jernalderen, i vikingtiden. Seilte eller rodde man gjennom Flåstundet ville man se konturene av store gravrøyser på toppene av Flåøya. Nærmere fjæra på siden som vender mot land ville man sett en lang skipsformet gravrøys og ute på neset der dagens småbruk på Flåøya ligger var marka dekt av store og små gravrøyser alle godt synlige, fri for vegetasjon og mose. På landsiden lå sannsynligvis en liten gård, et langhus med fjøs i ene enden og boligdel i den andre. Et par mindre gravrøyser lå her nedenfor bygningen synlig fra sjøen.

Utsikt gjennom Flåsundet utover Fjorden. Her gikk hovedferdselsåren til sjøs i jernalderen. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Det er ikke funnet noen hus på Flå fra jernalderen. Likevel er det den gården i Sunndal kommune som kan skilte med de fleste funnene av gjenstander fra tiden 500 f.kr til slutten av vikingtiden ca. år 1000 e. Kr. Med den tidens vannstand var det sparsomt med åkerjord, men det var godt med beite oppover fjellsidene og flater her og der som var dyrket, men som i dag er gjengrodd. Fisket utenfor Flåøya med strømmen gjennom sundet gav også et godt grunnlag for å bo her.

Men Flå var altså ikke noen stor gård, hvorfor finner vi da så mange graver her, noen av dem med kostbart gravgods? Forklaringen kan kanskje ligge på andre siden av fjorden. Her lå storgården Husby, senere en kongsgård, men i jernalderen muligens eier av store deler av Øksendalen med flere underlagte bruk. Her er det bare rapportert om noen små gravrøyser nede ved sjøen, i dag borte, så hvor gravla folket på Husby og ellers i Øksendalen sine døde. Kanskje var det på Flåøya en båttur unna på andre siden av fjorden. Det er altså ikke sikkert at folket på landsiden på Flå hadde folk gravlagt på Flåøya i det hele tatt. Ingen vet sikkert, en del spor er forsvunnet i tidens løp, men det er fortalt at det skal ha ligget gravrøyser på landsiden der dagens gård ligger en gang i tiden. Gravgodset skal tyde på gravleggelser i folkevandringstiden.

Flåøya må ha hatt en helt spesiell status hos folk på denne tiden. På et vis er hele øya et spredt gravfelt. Og gravleggelser hadde også den gangen religiøs tilknytning. I denne delen av fjorden er det gravleggelser på de fleste uveisomme nesene fra svinberget, korsneset og bøneset på vestsiden og på østsiden mot Flå er det Horvikberget på Oppdøl og altså Flåøya. Alle sikter seg inn mot der folk ferdes, det var viktig at de skulle ses og vi kan slik anta at det meste av trafikken innover Fjorden med handelsvarer fra inn og utland gikk gjennom Flåsundet før ferden la over fjorden og fulgte vestsiden inn mot Sunndalsøra. Slik sett har røysene på Flåøya mange funksjoner, de er statussymboler, eiendomsmarkører, seilingsmerker og graver.

Gravrøys fra toppen av Flåøya, Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

De eldste røysene på Flåøa som har gitt fra seg gravgods er de som ligger langs toppene av øya. Funnene herfra er fra 500-tallet, folkevandringstiden. En liten hektespenne i snodd sølvtråd fra en grav, kniv, leirkar og en hodeskalle fra en annen. Gravrøysene er i dag sterkt utkastet etter plyndring i gammel og ny tid. Det gjør at vi her kan se oppbyggingen av kjernen av en slik grav ganske tydelig. Her er det en gravrøys som er helt utkastet slik at steinkistene er synlige. Det er to steinkister sammensatt av flere steinheller som ligger i dagen langs stien. Det er i en av denne hodeskallen og det andre ble funnet.

I den ene hellekisten ble det finnet en kniv, en hodeskalle og leirkar fra folkevandringstiden. Her er hodeskallen. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.

I gravene ved husmannsplassen Flåøya er det vikingtiden som dominerer. I dag er det en rydningsrøys i midten av slåttemark, sannsynligvis ligger en gravrøys i midten av steinene fra bortryddede gravrøyser, og to gravrøyser i skogkanten som er igjen fra dette gravfeltet. Her ble det funnet en stor mengde gjenstander når slåttemarka ble ryddet og årene etter under dyrking. I en langrøys fant man rester av klinksøm etter en båt. I graven var også 2 spydspisser, deler av et sverd, en del ringer og en virvel av jernkjetting, et bryne, to perler av glass og rav og et flintstykke antagelig til ildslagning. Under en annen 8 meter bred røys ble det funnet en bronsesaks, for øvrig den eneste av sitt slag i Norge og noen perler. Graven var antagelig en kvinnegrav fra omtrent 900. I en annen grav, også det antagelig en kvinnegrav var det en linhekle og flere perler. Andre steder ble det funnet deler av ett sverd, deler av en spydspiss, en øks, bissel og klinknagler, rester av et kleberkar et bryne og ildflint. Dette er antagelig fra en mannsgrav fra midten av 800-tallet. Sverdet er av en type som er mest vanlig på Østlandet og i Trøndelag så dette forteller kanskje litt om hvor den gravlagte har hatt kontaktene.

Glassperler fra vikingtiden funnet på Flåøya, det er over hundre perler fra Flå. Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet.

Kildene blir igjen litt stille rundt Flå når vi kommer inn i middelalderen. Men vi vet at folk har bodd her da også. Det er middelalder, pest og Sunndals eldste daterte trebygning som er tema for neste avsnitt i historien om gården Flå.

Kleberkar med manglende bunn fra sørsiden av Flåøya. Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet.

Bronsesaks fra sørsiden av Flåøya. Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet.