Frederick Metcalfe - Den første britiske laksefiskeren i Driva

I historien om Barbara Arbuthnott får vi høre at den første Briten som fisket laks i Driva var Jarlen av Leichester. Han var uforsiktig og skrøt av den fine lakseelven på et selskap i England der ekteparet Arbuthnott var til stede. Dette var utgangspunktet for at en rekke briter etter hvert inntok elva om sommeren. Den nevnte britiske Lorden var imidlertid ikke den første, og ekteparet Arbuthnott var ikke de som satte i gang lakseturismen for alvor. Før alle disse kom presten Frederick Metcalfe.

Den eldste gården i Ålvundfjorden

"I eldre tid låg det to store gardar på kvar side av Ålvundeidet. Opdølsgarden låg ved Sunndalsfjorden og Ålvundgarden låg ved Ålvundfjorden.

Desse to gardbrukarane klarte ikkje å bli einige om kor grensa skulle gå mellom dei oppe på Eidet. Etter lang tids krangling ville dei prøve denne løysinga:

På ein spesiell dag skulle begge to gå heimafrå da sola rann i Mohaugen. Der dei møttest skulle grensa mellom dei to gardane gå.

Dagen kom, sola rann i Mohaugen og båe to la i veg til fots. Dei møttest like utanfor der Aaramsgarden ligg i dag. Opdølsmannen var ikkje fornøgd, han meinte at det vart alt for mykje på Ålvundkaren. Han vart sint og det bar til slagsmål.

Gardbrukaren på Opdøl fekk til slutt overtaket, han tok tak i håret til Ålvundkaren og drog han ut til Smisetfossen, der bytet mellom Ålvundeid og Ålvundfjord går den dag i dag."

-Segn nedskrive av Ragnhild Aaram

Husby - Kongens gård i Øksendal

Navnet Husby karakteriserer en gård med mange hus, der “by” ikke har samme betydning som dagens “by”, det er en omskrivning av “bør” som betyr gård. Vi finner igjen “bør” ordet i det nærliggende “bøneset”.  I Norge er det 54 gårder med navnet Husby eller Husaby, de fleste i Trøndelag og på Sørøstlandet. Husbyene finnes i hele Norden, men over alt hvor de finnes (så nær som i Danmark) er det anseelige gårder som er perifert i forhold til hvor kongsmakten kom fra. Kongsmakten i Norge hadde sine opprinnelige gårder på Sørvestlandet, for eksempel på Karmøy hvor man i disse dager har lykkes med å finne gården til Harald Hårfagre. Mens i Viken og i Trøndelag var hans motstandere sterkest.

En snartur gjennom jernalderen i Sunndal

Fra toppen av Sunndalsdalføret til bunnen har det en gang vært mer en 20 gravfelt. Enda er det registrert bevarte graver på Gjøra, Musgjerd, Ørsund, Romfo, Ner-Nisja, Flatvad, Løykja, Vennevold, Hol og Hoven. Ryktet skal ha det til at det enda er å finne graver på Hoås og Røhjell også, selv om jeg enda ikke har funnet disse.
Av forsvunnede gravfelt kan vi nevne Åker, Hov, Tredal, Hårstad, Grødal, Stor-Fale, Hjellmo og Gikling.

I resten av kommunen er det mindre bevart. Enda ligger graver fra bronsealder-førommersk jernalder igjen på Nes, samt en enkelt utmarksgrav på Hals. På Ålvund, Viset, Børset og Mo er gravfeltene forsvunnet i jorddyrkingen. På Opdøl ligger det igjen to graver av et gravfelt som sikkert har telt minst 15 graver en gang i tiden. Flåøya har fremdeles en del graver bevart, mens gravene ved selve Flågarden er borte i dag. På Ballsneses, Korsneset, Hamnaskjæret og i Vika, alle ved Fjorden er det bevarte graver. Gravene på Skjærneset, Grytneset, Husby, Sætran og Byneset er borte i dag.