Historien om to helt spesielle bøker

Når museets arrangementer er avlyst på grunn av virus får man mer tid til andre museumoppgaver. Deriblant å registrere og fotografere gjenstandene. Det jeg skal ta for meg nå er to bøker vi akkurat har fått inn igjen etter at de har levd i «utlendighet» i Oslo i lengre tid.

Fredrik II's bibel, 1589.

En morgen før påsken 2018 satte undertegnede foten ned i 15 cm med vann på vei ned i gjenstandslageret på Leikvin. Et vannrør i stimeren i 1 etg hadde frosset i stykker og vannet hadde flommet ned i kjelleren der flere tusen gjenstander var lagret. Etter at brannvesenet hadde tømt kjelleren for vann startet et langt arbeid med lokale og gjenstander. To gjenstander ble valgt ut spesielt til ekstra arbeid. Det var to bøker, en bibel og en huspostil. Luftfuktigheten hadde løsnet noe av limingen og muggsporer hadde begynt å gro på sider og skinninnbinding.

Fuktig luft fører til muggvekst hvis problemet ikke blir utbedret. Bøkene var heldigvis ikke så skadet som disse høvlene.

Ansvarlig for restaureingen var Linda Barone, bokkonservator som gjorde en stor og flott jobb med bøkene. De to bøkene ble børstet, støvsugd og sendt i en stor kasse med trekkpapir lagt mellom mange av sidene til bokkonservator. Møysommelig ble permene tatt av, innbindingen løsnet og hvert ark ble lagt i et bad for å fjerne smuss og muggsporer. Deretter lå hvert ark til tørk før de ble sydd på nytt og permen satt å igjen, også den i reparert stand. Den tynneste boken hadde 1522 sider og selv om det var en bibel var det ikke dagens tynne ark det dreier seg om. Den jobben som var gjort var enorm. Alle fragment av ark og tidligere reparasjoner, døde insekter, hår og annet som befant seg i bøkene ble tatt vare på. Underveis kom det også fram detaljer som igjen måtte skjules når reparasjonen var fullført.

Permen var løsnet bak på bibelen. Foto: Linda Barone

Hvwert blad ble løsnet og lagt i et bad. Fargen på badet var klar til å begynne med.
Foto: Linda Barone.

På huspostillen var permen løsnet helt på framsiden. Foto: Linda Barone.

Bladene ble så tørket før bøkene ble sydd sammen igjen.
Foto: Linda Barone.

Også permene ble reparert her er eldre reparasjoner på vei bort. Foto: Linda Barone.

Tittelbladet på bibelen fra 1589.

Den eldste boken er en bibel fra 1589. Dette er bare den tredje utgaven av bibelen som til da var trykt på dansk. De to tidligere versjonene var mindre i sider, mindre illustrert og bare i trykt i få eksemplarer. Til vanlig er denne versjonen av bibelen kjent som Fredrik II’s bibel. Da bibelen ble trykt på dansk for andre gang i 1550 var det i begrenset antall. Den nye versjonen skulle rette på dette, samtidig som man utbedret den. Luthers forord for hver av bøkene ble lagt til sammen med innholdsfortegnelse for hvert kapittel. Bibelen fra 1589 fikk med flere illustrasjoner, 119 tresnitt av Virgil Solis. Disse inspirerte lokale kunstnere i flere år framover. Med sine 1522 sider er det den største boken i volum vi har på Leikvin.

Selv om dette er den første masseproduserte utgaven av dansk bibel, var ikke opplaget så stort at det var enhver som endte opp med en slik bibel. De aller fleste endte opp i kirker rundt om i Danmark-Norge. Dette var i utgangspunktet hovedhensikten, siden de tidligere utgavene var alt for få til at det var bibler i alle kirkene. Etter en tid kom nye utgaver, men praktboken ble lenge brukt likevel og det finnes flere eksemplarer rundt om av den. Etter omtrent to hundre år har vårt eksemplar endt opp som familiebibel på Stor-Fale i Sunndal. I boken under en tidligere reparasjon ble skrift avdekket. Etter en tekst der det står at bibelen tilhører på Fale er påført datoer for «Ole Iversen 18. april 1754» og «Peder Eriksen Stor Fahle født 16. Februar 1765».

Denne skriften kom fram under restaureringen. To eiere av boken den
gangen den var på Stor-Fale. Foto: Linda Barone

Den andre boken er en huspostill fra 1747. Huspostiller ble produsert for bruk i det religiøse livet i de Dansk-Norske hjem. Det er en religiøs tekst som ble lest høyt for husstanden hver helligdag i året. De ble produsert i store antall og var rimelige nok til at de kunne finnes i de fleste hjem. Slik sett er det en langt mer vanlig bok. Ikke alle er like. Denne er en utgave av Jesper Rasmusen Brochmand som var sentral i den Danske kirken fra et stykke ut på 1600-tallet fram til 1650. De ble trykt opp igjen helt fram til et stykke ut på 1800-tallet. I vårt eksemplar står «D. Casp. Erasmi Brochmand». Så Jesper Rasmusen er i likhet med Erasmus Montanus (opprinnelig Rasmus Berg) i Holbergs stykke blitt forfinet til Caspar Erasmi.

Postillen er tykk og full av skrift. Brochmand var kjent for å være langtekkelig
så også hans postill. Så "Kort forklaring.." som det står i tittelbladet er avhengig av øynene som ser.

 Boken måtte repareres en del i tittelbladet der vi igjen kan lese bokens fulle tittel. Altså Huus-Postill. Eller for den som vil bruke undertittelen: «eller Kort Forklaring og Gudelig Betænkning over alle Evangelier og Epistler, som paa Søndage og Hellige Dage, udi Guds Meenighed det Gandske Aar igjennom Pleye at fræmsettes og forhandles, Guds Børn til Gudelig Øvelse».

Tittelbladet på postillen.

Bøkene vil bli utstilt på Leikvin til sommeren, når museet blir åpent for publikum er mer usikkert. Men når det skjer kan de skues i all sin restaurerte prakt.

Trenger du å få reparert gamle bøker? Ikke alle reparasjoner er like kostbare og omfattende som de vi fikk gjort her: http://baronebooks.org/