En gammel låve med sjel

Mange har kanskje sett den på vei til skiheisen. Den gamle låven på børset. I motsetning til mange andre driftsbygninger har den ikke blitt revet og erstattet med en mer moderne. Det er mer sjeldent å se tømrede låver i dag. De er en utdøende rase og av de som er igjen er vel storparten fra 1800-tallet.  Men låven på Børset gjemmer på flere hemmeligheter og er nok en god del eldre enn det. Hva kan vi finne ut om låven og bygningssporene i den? Hvem bygde den?

Låven på Børset er en av de få laftede fjøsene igjen i Sunndal kommune. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

En gang i 1811 bygde PPSB ny låve på Børset. Årstall og bokstaver står på låvedøren, i tillegg er årstallet også å finne på en stokk innvendig i nordenden av Låven. Hvem var PPSB. Per var ikke vanlig på den tiden, så det er nok en Peder Peder Søn. Men hvem var det? Han er ikke i Sunndalsboka som driver av gården i 1811, så kanskje er det byggmesteren. I så fall skal han ha både ris og ros. Låven er fint oppbygd med tømmer som åpenbart har vært brukt i en anen låve før, men der det er mindre synlig ser det ut som det har vært spart unødig på nytt tømmer for gamle stokker er “slengt” inn på en lite solid måte. Nå står låven enda, så det er naturligvis relativt og kanskje har det vært økonomiske rammer vi ikke vet om.

PPSH 1811 - Peder Pedersen 1811, Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Det er en Peder Pedersen i folketellingen fra 1801 på Dalsbø som er listet som er listet som tjenestefolk. Han var født omtrent 1788, så han ville vært en mann i beste arbeidsdyktige alder når låven ble satt opp igjen her på Børset i 1811. De andre kandidatene i nærheten er en tjener som  tjente i 1801 på Snøva, og en tjener samme år på Grødal. Alle disse var i 20 åra i 1811. Det kan ha vært hvem som  helst av dem (eller ingen) som står for navnetrekket, mest sannsynlig mannen fra Dalsbø. Men noe merkelig er det at en mann i 20 åra som ikke tilhørte gården fikk sette navnepreget sitt så synlig. Hvis det var noen av de som allerede er nevnt må han på dette tidspunktet ha tjent på Børset siden han tok gårdens navn. Dette er en av vanskene vi kan ha med folk og navn før i tiden, at folk jevnlig skiftet etternavn når de begynte i tjeneste på en ny går eller flyttet til en husmannsplass under en annen gård. Vi må konkludere med at byggherren er uavklart. I tiden det er snakk om var bonden på gården enda ikke myndig og moren var driver etter mannen, det kan kanskje forklare noe av sammenhengene her.

Flere deler

Låven har vært i 5 deler. Noen av disse har blitt bygd nytt i 1811, andre av minst en tilflyttet låve. Den nordre enden er i dag revet, men har ledet over i et åpent høystål. Dagen nordende er bygd av flyttet tømmer av til dels grove dimensjoner. En av stokkene er nesten 80 cm bred. Tømmeret er merket flere steder med romertall for flyttingen, men der det har vært hensiktsmessig er noen eldre flyttmerker også brukt. De har form av streker. Det ser slik ut som om denne enden er flyttet og satt opp slik den en gang var, bortsett fra enkelte forandringer for å utnytte tømmeret bedre. Det ser ut som det var mye slitasje i bygningen før den ble flyttet til Børset, en raftstokk med utfelling til sperrene er satt inn lengre nede på veggen opp ned. En annen stokk som ser ut til å ha vært langt nede på veggen på grunn av all slitasjen er flyttet lengre opp i veggen. Ellers er oppbyggingen svært likt Oppdølsåven på Leikvin. Til og med på det punktet att en av stokkene ved døra har mange navntrekk og figurer, mens de andre stokkene rundt nesten ikke har det. 

Innskriftene er mange og forseggjorte. Men hvem
som har satt navnetrekket sitt her er ukjent.
Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Innskriftene er forseggjort, men bare navntrekk. Her finner vi også en P.H i enklere stil som nok er Peder Pedersen Halse som kjøpte en del av børset bruk nr. 1 den gangen da den i 1854 ble delt i to. Han endte med mesteparten av de eldre bygningene på gården, deriblant låve og våningshus. Det er vanskelig å finne ut hvem som har skrevet bokstavene sine ellers på stokken. Her står med enkle tall 1811 en gang til, og de eldste navnetrekkene virker eldre enn dette årstallet og har vel da vært når bygningen ble flyttet. Her er det også flere pentagrammet (femtaggede stjerner), men de virker noe yngre.

Hvor gammel er den?

Innvendig er det også en del andre spor som ikke gir mening i dagens bruk som viser gjenbruk. På en av stokkene er det enda en generasjon med flyttmerker. En luke er utfelt for et eller annet formål på østveggen her uten at det er klart hvorfor. Åpningen er hugd, ikke saget, og er derfor ganske gammel. I taket er det flere generasjoner med trobord. Lafteknutene er av gammel type, likt de vi har på 1600-tallsbygningene på Leikvin, men er rydd, det vil si geitveden (1) er fjernet på yttersiden av stokkene. Hovedbildet er dermed at bygningen er noe yngre enn disse, kanskje 1700-tallet. I og med at den har vært flyttet minst en gang før 1811- kan imidlertid en del være gjort med tømmeret så sikker blir man ikke med mindre en årringdatering blir utført.

De eldste flyttmerkene. Denne stokken er brukt opp igjen minst tre ganger. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum

Andre generasjon flyttmerker. De nyeste er i romertall. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

En raftstokk med utfellinger til sperrer er nå plassert opp ned i ytterveggen. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Hull til treplugger. Disse har festet bordkledning til veggen, men er i dag på innsiden. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Her er et lappverk av gjennbrukte stokker som er for korte til hele strekket.
Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Midt i bygningen ligger en låvedel oppå en fjøsdel. Denne låvedelen er bygd opp av gamle materialer mange steder. Det ser vi på stokker med flyttmerker identisk med de eldste flyttmerkene fra nordenden. De er dermed fra samme bygning, men her er ikke flyttmerkene brukt og vi ser heller ikke andre flyttmerker. Antagelig er eldre tømmer her blandet med yngre i 1811 og satt opp i en ny konstruksjon i stedet for flyttet og satt opp igjen i opprinnelig posisjon. Det ser vi blant annet på stokker som har flyttmerker som ikke gir mening i det hele tatt i forhold til plasseringen. Her er det at man har spart på materialer, stokkene fra den eldre bygningen har kanskje vært dårlige og måtte avkortes, dermed har det blitt en vegg her der stokkendene treffer hverandre i et lappverk på midten. Skjøtene ligger til dels oppå hverandre og det har ført til utglidning over årene.

I taket er det nesten bare originalt materiale. Trobordene er økset, og det tyder på at man kanskje her har brukt opp igjen det opprinnelige troet fra før flyttingen i denne delen.

Hugde trobord. Her har ikke sagd materiale blitt vanlig i bruk enda. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

 Fjøset er lavt og av noe mindre bredde enn låven over. Denne konstruksjonen er lik stallen på Leikvin som er antatt 1700-tall. Det er svært sjelden man ser bevart et slikt bygningstrekk i Sunndal. Utstikket av låven har gjort at mye av det øverste tømmeret i fjøsdelen på vestsiden er i god forfatning. Fjøsdelen har veg som krummer seg utover mot bunnen. Hva dette kan komme av er litt usikkert for lafteknutene ser ut til å være tilpasset dette slik at det er lite sannsynlig at det dreier seg om en skade på bygningen.

Utstikket der låven er bredere enn fjøsdelen. Et 1700-tallstrekk
og sjelden å se i dag. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Et tilbygg til fjøset ble helt nytømret i 1811 i sørenden. Laftet her er likt hovedparten av Leikvinstøgu på Leikvin som ble bygd i 1823. Over denne delen og i fortsettelse av den er en stavlinekonstruksjon. 1800-tallstømringen er tett og godt gjort, men med betydelig tynnere tømmer enn hva man hadde tilgang på når man første gangen reiste fjøset på ukjent sted. Her er det en dør som generasjoner har fått satt sitt preg på. Fjøsdrenger, silomåkere og andre har skåret navnet sitt her eller skrevet med blyant. Også her er det noen eldre innskrifter. En av de som har prydet døren har også vært kunstnerisk anlagt. Ei jakt (2) med rigg og seil er risset inn. Flere liner går ned i sjøen, kanskje ankerliner. En måte å ta seg fram mot vinden eller ved lite vind var å få en lettbåt til å ta med seg ankeret et stykke bort og slippe det ned. Man kunne da dra seg framover ved å dra ankeret inn igjen. Det kalles å varpe og kanskje er det dette vi ser i aksjon på tegningen. Har døra vært på et hus der man kan se sjøen?

Ei jakt tross vinden på fjorden her på fjøsdøra der ingen kan se fjorden i dag. Er døra blitt med fra en bygning der man hadde sjøutsikt?

Det er i det hele mye bortsett fra at den i dag er sjelden som taler for at denne låven er av de mest verdifulle i kommunen. Alder, alle byggesporene som forteller en historie for den som kan å lese dem og de mange innskriftene i nord og sørenden gjør at fjøset på Børset er vel verdt å ta vare på for ettertiden. Det er mange historier som venter på å bli fortalt for den som er mer tålmodig og graver fram navnene bak alle innskriftene og mye om tidligere funksjoner før flyttingen i 1811 som kan oppdages ved å se nærmere på alle bygningssporene som i dag ikke har noen funksjon. Her er stokker med rester etter bjelkelag, stokker med flere flyttespor, streker etter høylassene som er blitt talt opp. Generasjon etter generasjon har satt sine spor, og forhåpentligvis er den med oss i mange år enda.

---

1. Det er ytterveden på stokken, den er mindre bestandig en innerveden som gjerne blir avdekt når man ryr stokkene.

2. Jakta var en liten båt med en mast, gaffel, storseil og en eller to mindre seil. De bruktes mest til lokal fart, men for eksempel Halvor flå som levde rundt 1520 hadde jakt han seilte til Bergen med.