mandag 2. oktober 2017

Handelstedene i sentrum av Sunndal


Del av en arabisk Dirhem mynt funnet på Vennevold under
utgravningene høsten 2017.
I 2015 og 2016 ble det funnet flere vektlodd og andre gjenstander rundt om på gårdene rundt Leikvin. I tillegg dukket det opp oppklippet mynt ved flere anledninger. De var klippet i stykker for å gi nøyaktig vekt, og vektloddene ble brukt for å veie dem. Det har derfor åpenbart blitt omsatt varer i området. Men hva var det man handlet med og hvorfor er det rester etter dette flere steder i stedet for bare ett sted?

Den mest åpenbare gjenstanden knyttet til handel som er funnet i Sunndal er fra en grav på Hoven. Her lå et sett med skålvekter med i gravgodset. For å veie opp sølv til handel hadde man vektlodd av
forskjellige typer. Rett vekt i lodd ble lagt på ene enden, så la man på sølv i andre vektskålen til de to var like høye. Da kunne det bli nødvendig å stykke opp sølvet en hadde, det være seg en armring eller en mynt. Mynten hadde ingen verdig utenom sølvverdien for vikingene. Antagelig har vektskålene fra graven på Hoven blitt brukt til handel i nærheten av Leikvin i tillegg til at den har blitt brukt på markeder andre steder nært og fjernt. Vektloddene er ikke funnet, men graven var ikke fagmessig utgravd så bare det mest interessante ble tatt vare på. Det var rester av en båt i graven så den rike kjøpmannen fra Hoven kan ha dradd langt, kanskje helt til utlandet.
Vektlodd med del av forgylt irsk beslag innfelt. Funnet høsten
2016 på Hol.
Når man i fjor og i år har funnet mynter som er klipt i stykker er dette derfor tydelige spor etter handel. Selv om det er verdifulle ting er myntene små og lette å miste. På en travel markedsplass kan de fort bli tråkket ned i søla og komme bort. Svært ergerlig for den det måtte gjelde. Vektloddene som ble brukt var også små og kunne ramle ned. De fleste er lagd av bly, og lette å erstatte, men man kan tenke seg at det var stor sorg hos den handelsmannen som mistet det vektloddet som ble funnet i fjorhøst på Hol. I det var det innfelt et stykke av et forgylt irsk beslag. Dette vektloddet og kanskje andre som ikke ble mistet skulle vel vise hvilken suksessrik handelsmann det var som hadde det.


Så langt er det hovedsakelig tre steder i Sunndal som peker seg ut som handelssteder fra yngre jernalder og middelalder. Det er Øverbakkan på Hol, Kjerkjebakkan på Vennevold og en åker på Torske. Alle disse tre stedene var undersøkt i forbindelse med utgravningene i Leikvinområdet i høst. Der var ett av formålene å se om vi fant strukturer under bakken som ville hjelpe oss i framtiden med å lokalisere slike handelssteder. Dessverre var det lite av det å finne. Ytterligere rester av handel derimot i form av selve sølvet som har vært brukt dukket opp både på Vennevold og Torske.
Dirhem mynt funnet under utgravningen høsten 2017, på Torske
Myntene som har blitt funnet med metalldetektor i Leikvinområdet er så langt av en type, arabiske dirhemer. Ingen av dem er hele, alle er klipt i stykker. Til nå er det en på Hol, 1 på Vennevold og 2 på Torske. Myntene er fra samme tidsrom, men har nok vært i sirkulasjon lenge. Antagelig er de havnet i jorda en gang på 800-tallet. Vi vet ikke sikkert hvorfor det har vært handel alle disse tre stedene. Kanskje har handelsplassen flyttet plass etter noen år og blitt lagt et annet sted, eller man har vekslet for hvert år hvor i Leikvinområdet det skulle være. Området ble sikkert ganske nedtråkket og hvis man også ville dyrke jorda her var det vel en måte å fordele byrden av å miste deler av en åker at man skiftet på hvem som hadde markedet på sin grunn.
Hvorfor var det slik handel i Leikvinområdet i jernalderen? Vi ser rester av dette markedet i markedene som ble holdt på Sunndalsøra på fram til 1700-tallet. Da kom fiskere fra Smøla, Kristiansund og Aure og kjøpmenn fra Trondheim med inn til Sunndalsøra. Hit kom  fol fra Gudbrandsdalen, Lesja, Opdal og indre deler av Sør-Trøndelag for å få tilgang til kysten. Så treftes de her i Sunndal for vareutveksling. Innlandsbøndene tok med seg tørrfisk og fremmede varer fra kysthandelen hjem igjen, mens handelsmenn og fiskere reiste hjem igjen til kysten med kjøtt, sølv og andre varer. Slik må det ha vært i jernalderen også. Den gangen var det ikke noe Sunndalsøra på grunn av høyere vannstand og man samles i det religiøse senteret av dalen på Leikvin.

I Sunndal var det også den gangen gode jordbruksforhold og et visst overskudd man kunne ha bruk for både fra kyst og innlang. Reinsprodukter fra innland og Sunndalsfjella fant veien til handelsmenn og håndverkere som lagde kammer av beina og brukte skinna til alt mulig rart, kanskje spesielt til å ligge på. Fra innlandet kom også råjern og kull som man hadde dårligere forutsetning til å produsere ved kysten og i Sunndal. Varer fra utlandet vet vi ble omsatt, slik som myntene selv eller plyndringsgods som vi ser i det innfelte beslaget i vektloddet. Det var det kysthandelen kom med, i tillegg var tørrfisk sikkert en stabil handelsvare, den holdt seg lenge og var et god supplement med proteiner utover vinteren.

Pæreformet vektlodd fra middelalderen funnet på Hol.
I tillegg til handel ble det sikkert knyttet allianser, avtaler om bryllup og drukket skåler i vennskapets ånd. Hester ble vel handlet med, men også brukt i konkurranser slik som kappridning, slik som «skeid» i Holskeidet antyder. Og så ble det ofret til guder og forfedre. Døde noen mens de var her og hadde tilstrekkelig status fikk de kanskje en plass på det store gravfeltet på Løykja eller en flatmarksgrav i nærheten av handelsstedet. For på alle stedene er det også funnet rester av typiske ting man forbinder med graver. Med de siste funnene og den kunnskapen vi etter hvert begynner å danne oss er det et spennende bilde som trer fram om et yrende liv i midten av Sunndal til faste tider i året. Og hvor bønder slik som handelsmannen på Hoven fikk anledning til å slå seg opp og bli rikere enn folk i bygdene rundt. Og kanskje rikest, mannen på Leikvin?

Teksten har stått på trykk i Driva Fredag 22. september  2017

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar