mandag 23. oktober 2017

Den eldste jernalderen i Sunndal.

Søndag 24 september var en helt vanlig dag i Sunndal, men en merkedag for arkeologien i Sunndal. Det har vært mange av dem i år, så det er vanskelig å si hva som er høydepunktene. Men denne dagen ble det funnet noe helt spesielt, den første gjenstanden fra før-romersk jernalder som er funnet i Sunndal.
Spenna funnet på Løykja høsten 2017



I bronsealderen var Norge utkanten av et stort handelsnettverk som spente over hele Europa. Varer som rav fra Østersjøen og tinn Fra Wales og sikkert reinsskinn fra Nordmøre fant veien på kryss og tvers av Europa. De som satt i sentrum av disse nettverkene hadde mye makt og man så det igjen på utstyret deres: Vevde klær der andre gikk med skinnklær, skinnende bronse i smykker og våpen og barberte ansikter der andre gikk med skjegg i mangel av en barberkniv av bronse til å ta skjegget med. Denne eliten er det som er gjenspeilt i de rike funnene fra bronsealderens Europa som vi på Nordmøre bare var en utkant av. Rikfolket, etter vår lokale målestokk, hadde adskillig mindre bronse å smykke seg med enn folk utenfor landets grenser. Så kom ett nytt metall inn i Europa, samtidig begynte klimaet å forverre seg og økonomien kollapset fullstendig. Det er få gravfunn i hele Norge fra starten av jernalderen, det som vi kaller før-romersk jernalder, det har vært en fattig tid der eventuelle eliter har etterlatt seg få spor.

I Sunndal har det ikke vært funnet en eneste gjenstand fra Førromersk jernalder. Dermed har man i Sunndalsboka skrevet at jordbruket kom hit for det meste i tiden etter kristus, i romertiden og senere. De første hintene om at dette er feil og at det har bodd folk her og drevet jorda hele tiden siden bronsealderen kom under utgravninger på Nes i Ålvundfjorden. Da ble graver på Flaten på Nes utgravd og datert til før-romersk jernalder. Det ble også funnet rester etter redskapsproduksjon av steinredskaper. Det var enda nødvendig i begynnelsen av før-romersk jernalder, da jernet var sjeldent. På Husby i Øksendal ble det gjort en utgravning på 90-tallet. Da ble det funnet rester etter fire langhus, flere kokegroper og ardspor. Et av husene og flere av kokegropene viste seg å være fra førromersk jernalder. Husene vi finner fra denne tiden er bygd etter samme prinsipp som i bronsealderen, et prinsipp som førøvrig ble brukt fram til rundt år 1000, altså vikingtiden. Det hinter til at det er de samme folkene som har levd i Norge da som i Bronsealderen, men at man stort sett har hatt nok med å drive jorda og livberge seg, i stedet for å bygge store gravrøyser.
Dermed var det etablert at det hadde bodd folk minst to plasser i kommunen allerede i før-romersk jernalder. Spørsmålet var i hvilket omfang? Husby og Nes er ut fra navn (Husby het antagelig opprinnelig Bør som betyr gård) og plassering av de eldste gårdene i kommunen. Det var vel da kanskje ventelig at det kunne være bosetting også på andre gårder av antatt samme alder slik som Ålvund eller Hol/Vinnavold/Leikvin for å ta andre gårder av antatt stor alder som ligger eller lå ved sjøen den gangen. Men her var det ikke gjort noen undersøkelser enda.
Det er først de siste 6 årene at det har blitt funnet flere indikasjoner på at bygdaboka har feil. Ii 2011 ble det neste sporet etter bosetting i den eldste delen av jernalderen funnet, på Sesshjellen, en hjell ovafor Vermøya et godt stykke opp i Sunndalen. Her var det rester etter dyrking i undergrunnen, og på et sted som også da må ha vært avsides og med lite sol i forhold til mer sentrale områder i dalen. Dermed var det rimelig å anslå at da var de rikere jordbruksområdene i området allerede tatt i bruk. Det må legges til at jordbruket på den tiden var langt mindre effektivt, med mye mindre avling slik at man måtte dyrke så store områder som mulig for å få nok avling til å berge seg.
Året etter ble det funnet en kokegrop ovafor Phillipshagen som ble c14 datert til før-romersk jernalder. Under graving av tomta på Flåstuo ble det også funnet en kokegrop, den ble også datert til før-romersk jernalder. Fra før var det funnet kokegroper fra bronsealderen, fra romertiden og folkevandringstiden i området. Dermed viste dette en bruk av området gjennom hele denne perioden. Det hadde altså også vært bosetting på Leikvin i de siste århundrene før Kristi fødsel. 
Så ble det gjort undersøkelser på Ålvund, også der var det rester etter aktivitet fra før-romersk jernalder.
Under undersøkelsene høsten 2017 kom det dateringer fra Før-romersk jernalder fra både Øverbakkan på Hol (stolpehull), Vinnavoll (stolpehull) og fra Løykja (jordbruksspor). Dermed har vi rester etter hus og dyrking fra flere deler av kommunen. I tillegg finnes enda eldre dateringer fra bronsealderen og yngre steinalder som tyder på bosetting. Så det virker klart at hovedgårdene de fleste steder i Sunndal kommune var bebodd allerede i før-romersk jernalder. En periode da man før ikke trodde man var begynt å bo her for alvor enda.

Men det var altså først 24 september 2017 at den første gjenstanden fra før-romersk jernalder dukket opp. Da var William Torvik ute med metalldetektoren i Nærheten av Elverhøy. Han fant en gjenstand han fort så var en del av en draktspenne. Spennen hadde enkel dekor nederst mot der bøylen med nålefestet skulle ha vært (det var borte) og på toppen av selve spennen. Den viste seg å være fra midten av førromers jernalder. Det er svært sjeldent i Møre og Romsdal, ja i hele landet. Gårdene i Sunndal er gjennom de siste årene blitt 1000 år eldre, det er jo ikke så verst. Så får man hoppe over mesteparten av teksten i Sunndalsbøkene som handler om arkeologi og vente til det kommer en ny versjon.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar