fredag 7. desember 2012

Flintdolker i Sunndal og tidlig jordbruk

Flintdolk fra Mosbøen

For omtrent 4000 år siden, i yngre steinalder, ble det gravlagt en mann mellom steinene i ei ur nede ved elva på Mosbøen i Øksendalen. Omtrent 4000 år senere ble deler av ura ryddet for stein og dyrka opp. Da var steinaldermannen for lengst blitt ett med naturen igjen. Tilbake lå imidlertid hans viktigste eiendel, en flintdolk importert fra Danmark som ble plukka opp av Peder Øverås og tatt med hjem.

I Sunndal Kommune er det så langt funnet 6 flintdolker eller deler av slike av forskjellige typer, 4 av dem er fra Sunndalsdalføret, mens de to andre er fra Øksendal og Ålvundfjord. Flinten som ble brukt til å lage disse kom fra danske flintgruver hvor profesjonelle flintsmeder lagde redskaper slik som flintdolker for videresalg. Slike redskaper er tradisjonelt forbundet med en jordbrukende befolkning. Dolkene som er funnet i Sunndal har dermed hatt en lang vei opp hit til Nordmøre. Dolker av flint var i bruk fra slutten av yngre steinalder til begynnelsen av bronsealderen.

Andre steder i landet er disse forbundet med innføringen av jordbruket. Jordbrukskulturen fra lengre sør i Europa, spesielt fra Danmark hadde etter hvert fått en innflytelse også her nord. Men ikke her inne bunnen av fjordene, hvis en skal støtte seg på slutningene fra Sunndalsboka. Her kom ikke jordbruket de fleste stedene før langt senere, i romertiden (0-400 e.kr) og antagelig ikke før i midten av denne. Men siden -80 tallet når Jostein Sande skrev Sunndalsboka bind 6 er det skjedd en del innen arkeologiske teorier og ikke minst er det utført en rekke mindre arkeologiske undersøkelser rundt om i Sunndal Kommune. Når antallet flintdolker fra kommunen er økt fra 4 til 6 er kanskje tiden inne for å revidere dette synet på jordbrukets innføring i Sunndal Kommune.

Flintdolk fra ukjent sted i Sunndal

Flintdolk fra Drøpping

I Trøndelag var de beste jordbruksbygdene bosatt når en kom så langt som til bronsealderen og også på Mørekysten er det spor etter tidlig landbruk. De stedene som ble valgt var solrike områder med lett drenerende sandgrund. Bakkene i Ålvundfjorden, hjellene i Øksendalen og hele Sunndalsdalføret faller lett inn under denne kategorien landskap. Sunndalen har historisk (og forhistorisk) vært en svært sentral jordbruksbygd på Nordmøre så hvorfor kunne ikke jordbruket ha slått seg ned like tidlig her som i Trøndelag? Kanskje er det på tide man ser på flintdolkene i Sunndal som tegn på begynnende jordbruk slik som ellers i landet? Selv om det ikke finnes noen dirrekte beviser for en jordbruksbefolkning så tidlig er det en mengde indikasjoner slik som flintdolkene, men også gravfeltet på flaten på Nes som er fra overgangen til bronsealderen og som jo tyder på en bofast befolkning og jordbruksristningen på Gravem fra tidlig bronsealder.

På høsten 2011 ble det gravd ett prøvestikk oppe på Sesshjellen i nærheten av Vermøy, det avslørte et kulturlag som tyder på bruk av området i forhistorisk tid og på bunnen spor etter ard, en tidlig form for plog, med kullrester som lot seg datere til tiden omtrent 200 år før Kristus. Det er 400 år før jordbruket skal ha slått an for alvor i Sunndal i følge Sunndalsbøkene. Dateringene antyder også andre ting om tidlig jordbruk enn at det var dyrket mark på Sesshjellen for 2200 år siden. For hvis en dyrket jorda der, på det smaleste stedet av dalen, skyggefullt og tungdyrka, er det ikke naturlig å tenke seg at de andre mer lettdrevne jordstykkene lengre nedover og oppover i dalen allerede var oppdyrket? En må vel gå ut fra at bøndene på Vermøya i før-romersk jernalder (500f.kr -0) ikke var dummere enn folk flest og ville benyttet seg av bedre jordområder hvis det var mulig.

Prøvestikk med kull og rester etter dyrking på Sesshjellen

At store deler av den beste jorda var oppdyrka allerede i bronsealderen synes derfor ikke så usannsynlig og da er det plutselig enda mer sannsynlig at de første jordbrukerne i Sunndal begynte med jordbruk allerede på slutten av yngre steinalder. Flintdolkene er i alle fall, alle sammen, fra tidlige gårder, Mæle, Løykja, Almhjell og et ukjent funnsted i Sunndalsdalføret, mens de to siste er fra Mosbøen og Drøpping.

Kanskje er det på tide å skrive en ny bok om den eldste delen av Sunndalshistoria nå som gardsbosetningen er flyttet såpass mye lengre tilbake i tid?




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar