Utpågang – nattevisitas – romantikk i gamle dager

Valentinsdag har aldri hatt noe fotfeste i Norge. Det er ikke en viktig gammel merkedag og noe kort og blomster ble ikke delt ut i før i tida. Potteplanter var det langt mellom og roser og andre prydblomster var slik en fant i fintfolks hager om sommeren, ikke i februar på kalde Nordmøre.

Men kjærligheten fantes naturligvis. Ja ordentlig til gangs får en si. Kjærlighet var ikke bare en privatsak i gammel tid. Da snakker vi et hundreår og vel så det tilbake i tid. Kirken og samfunnet skulle ha et og sikkert flere ord også med i laget. Hvem man giftet seg med var det gjerne eldre slektninger som styrte. En skulle ikke gifte seg nedover. «Torva gifter lårva» gikk et gammelt ordtak i Sunndal.

Ingen kjærlighet uten alkohol i gamle dager. Det skulle drikkes rikelig i bryllup.

Eliasskapet på Leikvin og andre eliaser i Nordmørsmusea

Spredt rundt om i Møre og Romsdal, Nord-Gudbrandsdalen, deler av Trøndelag og Nord-Østerdalen finner vi kister, kirkearbeider, skap og lignende med kraftige utskjæringer og friske farger med et bibelske motiver som ligner hverandre mye i utformingen. De fleste av disse som er laget i siste halvdel av 1600-tallet viser profeten Elias i ørkenen. Så mange og ensrettede er de at man antar at de er verket til en omreisende treskjærer som etter motivet blir kalt Eliasmesteren. Ut fra stilen kan vi videre tillegge samme treskjærer æren for en rekke andre verker med andre bibelske motiver.

Eliasskapet på Leikvin

Når AI «vet for mye»: Et eksperiment i arkeologisk illustrasjon

Utgangspunktet for dette forsøket var ikke å lage et eksperiment. Jeg har rett og slett rotet bort rullen til formidlingsopplegget vårt forhistoria på rull. Dette er en tidsline i form av en duk omtrent 6 meter lang og 1 meter bred med tegninger av natur på en side fra isbjørn til eple, etter når de kom til Norge, boliger i midte fra steinalderleir til osebergdronningens begravelse (jeg har alltid synes dette kræsjet med hva resten av kolonnen skulle vise). Den siste linjen har materialer og redskaper. Ett av disse er en hånd som holder noen kornstrå som blir kuttet med flintsigd. Jeg la ved bilde av en flintsigd, en ekte gjenstand og altså uten skaft og beskrev hvordan den skulle festes i skaftet.

Første forsøk. Sigden er helt feil og hvorfor skjærer den i kornaksene etter at kornet allerede er skåret?

 

Konge og adelsmakt i Møre og Romsdal i tidlig middelalder

 Fagfellevurdert artikkel, trykt versjon i "Fogderifylket Møre og Romsdal" fra 2022

Husby i Øksendal, en gang kongelig eiendom

 - Spor av  forskjeller i kongelig administrering mellom Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre.

I sen vikingtid og tidlig middelalder var det norske kongedømmet i en formativ periode. Allerede under begynnelsen av Harald Hårfagres maktkonsolidering beskriver Snorre Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre som egne kongeriker. Bjørn Ringstad argumenterer for at dette i alle fall for Nordmøres del må være riktig. [1] En skal alltid være kritisk når en tolker sagamaterialet, men om ikke Snorre her har helt rett viser dette likevel at man i høymiddelalderen når sagaene ble skrevet har hatt en oppfatning om at en tredeling av dagens Møre og Romsdal har hatt dype røtter. Det virket slik kanskje naturlig på folk i fylket når Norge ble inndelt i fogderier i 1595 og disse fogderigrensene fulgte de langt eldre administrative grensene fra vikingtiden og middelalderen.

Tredelingen av fylket har altså lange tradisjoner, tilbake til organisasjonen av områdene i fylker, sysler og len i middelalderen og kanskje egne kongedømmer i tidlig vikingtid. Nordmøre ble tidlig i middelalderen delt i to Fosen og Edøy hvorav sistnevnte utgjør Nordmøre slik vi kjenner det i dag. Fogderitilhørigheten i Møre og Romsdal har slik en lang historie knyttet til langt eldre administrative enheter.

Samer på Nordmøre - En gang mer vanlig enn vi har trodd?

 I samlingene til Nordmørsmusea i Sunndal ligger flere skinnpunger med fin dekor. Vel har de virket noe fremmede i forhold til andre gjenstander i samlingene, men siden det var flere av dem fra forskjellige gårder var det antatt at slik var det tobakkspunger i Sunndal så ut på 1700-tallet. Så viser det seg at dette slett ikke er slik sunndalingene har laget tobakkspungene sine. En del av samlingene er digitalisert og tilgjengelig på nett på digitaltmuseum.no og det var der et våkent øye observerte og tipset oss om at dette er samiske punger.

Tobakkspung fra samlingene ved Bygdemuseet Leikvin, Foto: Jarle Stavik, Nordmørsmusea AS

Litt om datering av gamle bygg

 “Hvor gammelt er egentlig huset? Jeg har et hus som skal være styggamalt”. Dette er typiske setninger vi på museene hører stadig vekk. Hvis man vil vite det sikkert kan man bestille for egen kostnad en dendrokronologisk datering, det er en datering basert på årringene i treet. Men først kan det likevel være greit å se etter andre gamle trekk som tyder på at bygningen er så gammel som man tror, ofte kan en bygning være yngre enn man tror, mens en bygning som fra utsiden kan se relativt ny ut kan være mye eldre enn man tror. Så hva skal man se etter?

Flåstuo på Bygdemuseet Leikvin er fra 1450, 1590 og ca 1700. Det har den eldste daterte stokken i Sunndal.

Eldste huset i Ålvundfjorden* og et frammifrå eldhus

 

Stabburet på Rykjem er delt i to med plass til mye mat. Den eldste delen er delen til venstre. Foto: Jarle Stavik, Nordmørsmusea.

Høyt over fjorden på en grusrygg etter istiden med utsikt langt mot flere retninger ligger Rykkjem.

Rykkjem, også skrevet Røkkum, er først nevnt i skriftlige kilder i 1590. Gården er nok langt eldre enn dette og er antagelig blant områdene som først ble bosatt i Ålvundfjorden. Gårdene Ålvund, Hals, Rykkjem og Nes ligger etter hverandre på høydedrag over fjorden, de tre sistnevnte er alle plassert på toppen med utsikt langt ut over fjorden med lettdrenerende jord godt egnet for de første jordbrukerne i området. Det som var bra for de første bøndene fortsatte å gjelde utover mot moderne tid. En flintspiss ble funnet i jorden et sted på Rykkjem og innlevert av daværende gårdbruker Martinus Røkkum, den kan stamme fra tiden da de første jordbrukerne slo seg ned i Ålvundfjorden.