Utpågang – nattevisitas – romantikk i gamle dager

Valentinsdag har aldri hatt noe fotfeste i Norge. Det er ikke en viktig gammel merkedag og noe kort og blomster ble ikke delt ut i før i tida. Potteplanter var det langt mellom og roser og andre prydblomster var slik en fant i fintfolks hager om sommeren, ikke i februar på kalde Nordmøre.

Men kjærligheten fantes naturligvis. Ja ordentlig til gangs får en si. Kjærlighet var ikke bare en privatsak i gammel tid. Da snakker vi et hundreår og vel så det tilbake i tid. Kirken og samfunnet skulle ha et og sikkert flere ord også med i laget. Hvem man giftet seg med var det gjerne eldre slektninger som styrte. En skulle ikke gifte seg nedover. «Torva gifter lårva» gikk et gammelt ordtak i Sunndal.

Ingen kjærlighet uten alkohol i gamle dager. Det skulle drikkes rikelig i bryllup.

Eliasskapet på Leikvin og andre eliaser i Nordmørsmusea

Spredt rundt om i Møre og Romsdal, Nord-Gudbrandsdalen, deler av Trøndelag og Nord-Østerdalen finner vi kister, kirkearbeider, skap og lignende med kraftige utskjæringer og friske farger med et bibelske motiver som ligner hverandre mye i utformingen. De fleste av disse som er laget i siste halvdel av 1600-tallet viser profeten Elias i ørkenen. Så mange og ensrettede er de at man antar at de er verket til en omreisende treskjærer som etter motivet blir kalt Eliasmesteren. Ut fra stilen kan vi videre tillegge samme treskjærer æren for en rekke andre verker med andre bibelske motiver.

Eliasskapet på Leikvin

Når AI «vet for mye»: Et eksperiment i arkeologisk illustrasjon

Utgangspunktet for dette forsøket var ikke å lage et eksperiment. Jeg har rett og slett rotet bort rullen til formidlingsopplegget vårt forhistoria på rull. Dette er en tidsline i form av en duk omtrent 6 meter lang og 1 meter bred med tegninger av natur på en side fra isbjørn til eple, etter når de kom til Norge, boliger i midte fra steinalderleir til osebergdronningens begravelse (jeg har alltid synes dette kræsjet med hva resten av kolonnen skulle vise). Den siste linjen har materialer og redskaper. Ett av disse er en hånd som holder noen kornstrå som blir kuttet med flintsigd. Jeg la ved bilde av en flintsigd, en ekte gjenstand og altså uten skaft og beskrev hvordan den skulle festes i skaftet.

Første forsøk. Sigden er helt feil og hvorfor skjærer den i kornaksene etter at kornet allerede er skåret?