Eliasskapet på Leikvin og andre eliaser i Nordmørsmusea

Spredt rundt om i Møre og Romsdal, Nord-Gudbrandsdalen, deler av Trøndelag og Nord-Østerdalen finner vi kister, kirkearbeider, skap og lignende med kraftige utskjæringer og friske farger med et bibelske motiver som ligner hverandre mye i utformingen. De fleste av disse som er laget i siste halvdel av 1600-tallet viser profeten Elias i ørkenen. Så mange og ensrettede er de at man antar at de er verket til en omreisende treskjærer som etter motivet blir kalt Eliasmesteren. Ut fra stilen kan vi videre tillegge samme treskjærer æren for en rekke andre verker med andre bibelske motiver.

Eliasskapet på Leikvin

Et slikt har vi også på museet på Leikvin, et hjørneskap. I tillegg har museet i Kristiansund også en kiste og et lite hengeskap som ser ut til å være «Eliasarbeid». Den gamle bestyreren for museet i Kristansund skrev i 1931 en artikkel om «Bibelske kister fra omkring 1650». En forsker ved Bergens museum, Borghild Frimannslund, skulle forske på «Eliasmesteren» og Yderstad samlet sammen det han visste om av slike arbeider fra Nordmøre. Han identifiserte 4 kister med eliasmotiv i tillegg til noen kister som ser ut til å ha vært laget av samme kunstner ut fra utførelsen. Ydderstad visste ikke om skapet vi har på Leikvin. Enda var det fire år til museet i Sunndal ble stiftet og skapet befant seg da i privat eie. Men han daterte altså kistene til rundt 1650 på bakgrunn av at noen av motivene «bærer tydelig merke av moten rundt 1650». Frimannslund skrev en artikkel basert på det innsamlede materialet og de eldste eksemplarene hun nevner er fra ca. 1670. Hun fester altså ikke lit til Yderstads datering, men skapet vi har på Leikvin har et tydelig årstall på 1645, så kanskje hadde ikke Yderstad feil likevel. En kiste på Romsdalsmusett har i tillegg innskriften 1631. Romsdalsmuseet har enda en kiste med eliasmottiv og et skrin som har motiv som ligner ett som er identifisert som eliasarbeid av Frimandslund. Disse har ikke årstall. Hvem Eliasmesteren skal ha vært kunne ikke Frimandslund si noe sikkert om på det tidspunktet hun skrev sin artikkel. Kisten fra 1631 på Romsdalsmuseet kommer kanskje opprinnelig fra Nordmøre. Er det i så fall på Nordmøre «Eliasmesteren» har startet sitt virke siden vi finner de tidligste arbeidene her? Var det bare *en* mann som sto for alle disse eller var det flere, og hvem var egentlig Eliasmesteren?

Leikvinskapet

Skapet var på Leikvin allerede når det ble museum i 1935. Kanskje har det fulgt gården siden kirken ble nedlagt, kanskje har Mrs. Cochrane, eier mellom 1886 og 1909, ervervet det slik hun også kjøpte eller fikk andre antikviteter, deriblant en altertavle som også er på Leikvin.

 Øverst på Leikvinskapet er det en topplist med ansiktet til engel med vinger på hver side. Hoveddelen av skapet består av to partier med hver sin dør. Det øverste partiet viser en korsfestet Kristus med Maria og Maria Magdalena på hver side. Til omramming på begge sidene står en oppreist menneskefigur i søyleform, en pilasterfigur, og utenfor denne en snodd søyle begge er karakteristisk i mange av «Eliasmesterens» arbeider.  Det underste feltet er likt med det øverste bortsett fra at motivet er annerledes. Det er Jesus som blir døpt av Johannes. Den hellige ånd er vist over dette motivet i form av en fugl. Dåpsscenen er an annen av de mest vanlige scenene fra «Eliasmesterens» hånd. Det er samme ramme på sidene og de til sammen fire menneskefigurene skal kanskje forestille de fire evengelistene, Markus, Matheus, Lukas og Johannes.

Mange av kirkearbeidene til Eliasmesteren er datert til perioden 1670 til ca 1700. Men ydderstads artikkel viser til datering fra 1650-tallet. Vårt skap er pålitelig datert til 1645 på grunn av påmalt årstall. På Nordmøre har vi også et eptiafium i Tingvoll kirke som er laget 1661 som ser ut til å være fra samme hånd. Noen av de som ligner hverandre fra 1670-tallet slik som et stykke fra et epitafium i Kvernes kirke (minnetavle) og en altertavle i Inset kirke ser ut til å være gjort av to forskjellige personer, en mester og en elev. Det finnes altså også like stykker fra 1690-tallet. Det er et opphold på rundt 20 år og det er klare forskjeller i komposisjon tross at det også er store likheter. Hvis mannen som lagde skapet vårt var omtrent 20 år gammel når han gjorde det første, usannsynlig ungt til en mester å være, ville han vært over 70 år gammel rundt 1700.

Men Eliasmesteren laget altså også inventar til private hjem. Flere kråskap er identifisert i fylket og altså flere kister.

Kristi Korsfestelse på Leikvinskapet. Foto: Jarle Stavik, Nordmørsmusea.

Det finnes minst en eliasgjenstand til i Sunndal. Johan Meyer i sin bok om» Fortids kunst i Norges bygder – Sunndal på Møre» beskriver en kiste på Stor-Fale med Eliasmotiver og plasserer den stilistisk til 1650-tallet. Kisten har to felter med typiske eliasmotiver på framsiden og på sidene  der feltene er omrammet og skilt med stående figurer, kanskje engler. En blomsterranke i symetrisk mønster går langs et felt på toppen sidene. Det er forskjellige scener fra fortellingen om Elias på panelene. Vi gjenkjenner også de stående figurene som deler inn panelene fra skapet på Leikvin. Kommer denne fra Løykjakirken også eller den av de gjenstandene som Eliasmesteren laget til privatpersoner? Meyers datering forsterker argumentet om tidlig datering av Eliasarbeidene på Nordmøre. Arkitekt Johan Meyer mener den kan stamme fra en kirke opprinnelig. Den er laget i trøndersk stil, mens noen av Eliasmesterens sene arbeider har trekk også fra den bergenske stilen. Tegn på at det er mer enn en eliasmester?

Kisten på Stor-Fale har typisk eliasmotiv. Her blir Elias matet av ravner til høyre. Foto: Marit Hoem Fahle

Hvem var «Eliasmesteren»?

Siden Frimandslund skrev sin artikkel mener man å ha funnet ut hvem eliasmesteren var. Det norske kunstnerleksikon viser til at Lucas Nilsen Gram som ble født i 1640 skal være «Eliasmesteren». Han hadde tysk far som drev med skulptur og også en bror som arbeidet i tre. Gram flyttet til Tingvoll i 1693, kanskje i forbindelse med arbeidene som skulle gjøres i kirken der og hadde det som base til han døde.

Men Gram kan ikke ha skåret kisten på Romsdalsmueet fra 1631 eller skapet på Leikvin fra 1645 siden han da ikke var født når den første ble laget og fem år gammel når skapet på Leikvin ble laget. Derimot er det vel sannsynlig at han står for arbeidene fra 1690-tallet og kanskje også fra 1670-tallet. Utførelsen på kisten på Romsdalsmuseet og den som vi har i Kristiansund er såpas ulik at teknisk konservator ved Romsdalsmuseet, Ingrid Fitje Apneset, i en kort artikkel skriver at det må dreie seg om forskjellige kunstnere.

Det siste daterte eksemplaret eliaskunst er fra 1717. Da ville altså mesteren ha vært over 100 år gammel hvis han som voksen laget kisten på Romsdalsmuseet, det virker usannsynlig og vi må nok søke en annen forklaring. Et regnskap fra Hjørundfjord kirke som bestilte arbeider av mesterens hånd oppgir at det var med en lærling. Navnet på snekkeren blir ikke nevnt. Som nevnt tidligere er det også eksempler som er like, men som ser ut til å ha vært gjort av en annen hånd. De spredte dateringene, der de eldste er fra Nordmøre kan tyde på at det kan være en stil som har gått fra mester til lærling, kanskje i tre ledd. Det er ikke uvanlig at moten i byene fortsetter i bygdene lenge etter at de er gått av moten i byen og det ser vi også her. Meyer og Yderstad daterer eliasmesterens arbeider ut fra når den lignende stilen var på moten, men så finnes det jo langt senere arbeider med årstall slik at man har landet på at Eliasmesteren virket fra 1670-1719.

Hadde det ikke vært for kisten på Romsdalsmuseet og skapet på Leikvin som begge er datert fra når stilen var høyeste mote ville vel Eliasmesterens arbeider blitt regnet som fra slutten av 1600-tallet alle sammen.

Frimannslund nevner treskjærerstykker som kan ha inspirert «Eliasmesteren» blant de eldste er en altertavle i Eresfjord fra 1649, den var laget av en Jørgen Olsen og han skal også ha virket i Sunndal i 1646. I stedet for inspirert av er det nok mer naturlig å si at disse var fra samme «skole». I alle fall er flere av verkene som er opplistet som inspirasjon samtidige med de tidligste daterte eksemplarene vi har. Frimannslund visste ikke om disse. Dermed kan enkelte av verkene som står som «inspirasjon» i teorien være laget av en Eliasmester. Stilforskjellene taler likevel mot dette. 

Hengeskap fra Nordmøre, nå i Kristiansund. Foto: Ragnar Albertsen.

Videre nevnes som inspirasjon altertavlen fra Tingvold kirke fra 1660 og et epitafium fra 1661. Eliasmesteren har også brukt mange av motivene fra stykker i Kvernes kirke i sitt senere virke. Frimannslund kommer ikke nærmere hvem Eliasmesteren er, annet en at hun nevner en Just Snekker fra Molde som virket på denne tiden som en mulig kandidat, mens noen i nyere tid har identifisert ham som Luchas Nielsen Gram. Men så har det vel kanskje ikke vært bare en. Fra tiden 1670 til 1700 er tyngdepunktet av verker laget av «Eliasmesteren» som konsentrerer seg geografisk i aksen Gudbrandsdal- Romsdal, mens de vi har fra 1631 til 1670 ser ut til å være mer nordlig, altså Nordmøre. Kanskje har den første «Eliasmesteren» virket mest på Nordmøre?  Gram var utdannet i Trondheim og kanskje var også den første av våre mestere det. Siden arbeidene er så like, har Gram lært av den tidligere «Eliasmesteren», eller var han bare inspirert av hans arbeider og fra samme håndverkstradisjon? Hvem Eliasmesteren var er altså ikke helt avgjort tross hva Norsk kunstnerleksikon mener å vite.