onsdag 13. september 2017

Arkeologi i Leikvinområdet - Dag 2 - Vennevold

5. september 2017
Gårdene på Vennevold lå oppe på flaten kalt Kjerkjebakkain. Det skal ha ligget kirke her en gang i tiden, derav navnet. Det er ingen kilder eller spor etter kirken og plasseringen er så nær Løykja hvor det har vært kirke siden middelalderen at det antagelig er på tide å se etter en alternativ forklaring. Vennevold er et -vin navn som Leikvin ved siden av. Til sammen utgjør skyld i moderne tid for Løykja og Vennevold litt over snittet i dalen. At en gård med så liten relativ skyld og dermed tilgjengelige ressurser skal ha vært hovedgården i denne delen av dalen holder jeg for usannsynlig. I stedet kan det ha vært slik at VINavold er et stykke land tilhørende LeikVIN. I såfall kan prestegården i tidlig tid ha ligget oppe på Kjerkjebakkain. Her ble det funnet en mengde gjenstander i 2015 som førte til at store deler av åkeren ble båndlagt.

Kjerkjebakkain med metallsøkerfunn inntegnet og de tre planlagte sjaktene
Funnene fra området spenner er hovedsaklig fra folkevandringstiden til og med middelalderen. Noen av funnene tyder på graver, andre på bosetting. Det er ikke søkt på området i vest da det var en anen grunneier der som ikke tillot søking. Det er ikke noe som tyder på at det ikke er funn også på den delen av åkeren,
Fra sjakt 2b, del av beltespenne
Sjakt a ble lagt nord på området. Det ble også gått på overflaten med metalldetektor i hele området for å fange opp evt. nye funn som var dukket opp siden sist. Dette resultetrte i diverse funn, de fleste fragmenter som var vanskelig å identifisere. Sjakt a gikk på tvers av det nest høyeste stedet av åkeren. Matjordslaget var derfor grunt, men det var også mer sannsynlig med strukturer. Det resulterte ikke i noen definitive spor.
Fra sjakt 2b, bøyd pyntenål av bronse

Sjakt b ble lagt på midten og mot vest i området. Dette området viste seg å ha vært lavere tidligere og man måtte et godt stykke nedenfor det moderne pløyelaget for å komme til bunns i ene enden. Undergrunnen skrånet svakt oppover mot syd. Gammelt dyrkingslag var derfor synlig i profilen av sjakten under den moderne matjorda. Finsanden på bunnen var av den typen alle arkeologer helst vil ha på flateavdekking og viste eventuelle strukturer godt. Det eneste som var å se var mulige rester etter ard i sørenden. Dette er en plogtype som var i bruk lenge, men dybden av sjakten hintet mot at det kunne være betydelig elde på disse jordbrukssporene. Underveis i gravingen dukket det opp diverse knapper, jernbiter og rester etter spenner og andre gjenstander med metallsøk. Mot bunnen var det ikke noe å finne.

Forgyllt (bok?)spenne funnet med detektor
Støpt bronsekrok av ukjent funksjon delvis ødelagt.
Den tredje sjakten ble lagt på det høyeste området av åkeren mot sør. Vi antar at det var her Vinnavollgårdene lå til de ble flyttet i moderne tid på grunn av fare for snøras. I moderne tid har det ikke gått snøras her. Det var også sannsynlig at folk i forhistorisk tid ville valgt seg ut dette området, da det er praktisk å ligge på det høyeste punktet på grunn av vann. Grunnen er ellers lettdrenert slik som all grunn i Sunndalsdalføret, en av grunnene til den tidlige jordbruksbosettingen. Flere strukturer hintet om et hus som vi i så fall hadde gått diagonalt gjennom med sjakten. Den moderne plogen vanskeliggjorde tolkningen da den krysset strukturene og enkelte steder hadde fjernet dem. Huset, hvis tolkningen vår er riktig, må ha ligget med lengderetingen med dalen. Rester av veggrøfter på hver side, stolpehull og ildsted med en samling med skjørbrent stein ble tolket som ildstedet i senter av huset. Her ble det også funnet et fragment av ubestemmelig jern i steril grunn, det første så langt.

Kjolelodd (ca 1.5 cm bredt)
Detektoristene hadde som sagt gått over flaten på forhånd i tillegg til at de hjalp til med sjaktingen. Etter hvert var frivillig Anders Danielsen blitt en habil krafser og dyktig til å dirigere maskinen, og valgte å være med på framrenskingen av strukturer framfor frisøk på åkeren med de andre detektoristene. Gravemaskinføreren var også blitt svært så nem med pusseskuffen og fulgte forhodlsvis ubesværet de nivåene han skulle med skuffen. En interesse for arbeidet og det som ble funnet hjalp også på.

Del av en større gjenstand, en nesten identisk funnet tidligere.
 Gullforgylling vises så vidt enda. Rød emalje i enkelte felter.
 Den første innleverte fra 2015 er skjønmessig tidfestet
 vikingtid/middelalder.
Oppsummering av dag 2: Som på Hol har jorbruk over tid dradd jorden fra de høyeste til de laveste punktene på åkeren og gjort at strukturer på de høyeste områdene er i ferd med å forsvinne. Det var tydelig å se på husrestene i sør hvor veggrøftene var nesten borte enkelte steder. Det har vært bosetting her før middelalderen, husrestene vitner om det. Et sølvklipp fra en mynt, kanskje en arabisk dirhem dukket også opp på frisøk med detektor sammen med en rekke andre gjenstander vitnet om diverse aktivitet fra handel til gravlegging.

Enden av en liten nøkkel ca 1 cm lang.
Vi fikk besøk på feltet av Jan Ødegård fra Aura Avis som startet den første av flere innlegg i Aura om utgravningene. Ingrid Elevset fra Driva kom også innom. Vi fikk også besøk fra NRK Møre og Romsdal. Som lagde et innslag til lokalsendinga om oss. Dessverre var journalisten mer interessert i skatter enn kulturminner og det var "skattejakt" som ble tema for innslaget ikke de interessant funnene, den nye kunnskapen og det gode samarbeidet mellom Fylket og de frivillige detektoristene som i TV-innslaget ble kalt hobbyskattejegere, og i radio til og med "hobbyamatører". Det var også snakk om frigivelse av området til jordbruk, noe som er en misforståelse, det er allerede jordbruk her og har vært det i flere hundre år. Det er ingen båndlegging på jordbruket i områder som er blitt fredet etter at jordbruket startet der.
https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-moere-og-romsdal/DKMR99090517/05-09-2017#t=8m2s



Sølvklipp av mynt, mulig dirhem. Vikintiden, ca 0,8mm lang

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar