fredag 6. januar 2017

Vikingenes verden på ett område i Sunndal (naturligvis)

Vikingene reiste langt, fra Nordamerika i vest til bagdad i øst. Varer fra hele den kjente verden fant så veien hjem igjen som følge av kløktig handel, betaling for vel utført arbeide som leiesoldat eller som plyndringsgods. Mange i det norrøne samfunnet som hadde overskudd til å dra utenlands var litt av begge deler. Når varene var vel kommet hjem til Norge skulle de omsettes på det lokale markedet.
Kjøpsteder var ofte ikke en fast bebyggelse, men et sted der man treftes årlig for å utveksle varer. 

Fra Irland i vest til Bagdad i øst spente Sunndalingenes handelsnett. Originalkart: UiO


Skålvekt fra vikingrav på Hoven. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet
Etter de siste årenes funn å dømme, lå ett slikt handelssted i Leikvinområdet i Sunndal. Lokale varer som reinsdyrpels, kammer av reinsdyrhorn, røkt og tørket fisk, buskap, korn og treller ble omsatt i form av varebytte eller hvis man hadde det: byttet i sølv. Mer luksuriøse gjenstander byttet også eiere slik som vin, våpen, hvalrosstenner og smykker fra det store utland. Folket her i Norden brukte ikke penger som betalingsmiddel, det var sølvvekt som gjaldt. Om det var en mynt, en halv en eller et avhugd stykke av et armbånd så var det vekten som gjaldt. Det var et standardisert vektsystem. En mark tilsvarte 8 øre som var lik 24 ertoger som igjen var lik 240 penninger. Et øre tilsvarte 24,5 gram sølv.

For å veie sølvet ble det brukt en skålvekt, med vektlodd som ble lagt på i den ene skålen til ønsket vekt i sølv var representert. Så var det bare å fylle på med sølv i den andre enden til det tilsvarte ønsket vekt. Da måtte gjerne utenlandske mynter og sølvringer (såkalt betalingssølv/klippesølv) kappes i småbiter for å få til helt nøyaktig vekt. Både vekt, vektlodd og klippesølv er funnet i Sunndal. De to sistnevnte viser i tillegg hvor vidt nettverket til vikingtidens sunndalinger spente.
Det ble funnet flere vektlodd på metalldetektorsøk i Leikvinområdet i 2016.
For og baksida på et vektlodd med innfelt irsk plyndringsgods.
Et av dem var i overlag fint og må ha tilhørt en handelsmann som var stolt av og ville vise fram sitt viktige handelsredskap, vekten og vektloddet på en best mulig måte. Det er et vektlodd med et innfelt forgylt bronsebeslag fra Irland i toppen. Vektloddet er nok lagd her i Norden så har man brukt oppstykket plyndringsgods til pynt. Man kan tenke seg at en handelsmann med så fine vektlodd kanskje drev handel med varer fra utlandet. At utenlandske varer ble omsatt er i alle fall helt sikkert, om ikke annet på grunn av de utenlandske myntene som ble klippet i stykker. Også en slik ble funnet i Sunndal i fjor, like før jul og på samme jordet som det fine vektloddet. Det var en istykkerklipt dirhem.
Dirhem. Istykkerklippt for nøyaktig sølvvekt.
En dirhem er en sølvmynt preget i arabiske områder, denne mest sannsynlig i nærheten av Bagdad. Store mengder slike mynter fant veien fram til Norden via vikingenes handelsnettverk langs elvene i øst. Rundt 965 tok handelen med arabiske mynter slutt i Norden da elvene ble sperret av fiendtlige folkeslag.

Dermed har vi på en åker i Sunndal en gjenstand fra lengst vest i vikingenes nettverk og en fra lengst øst. Det viser med all tydelighet hvor vidreiste datidens handelsmenn kunne være. Nå er det ikke sikkert at handelsmannen som eide mynten eller vektloddet noen gang var hverken i Irland eller Bagdad, mest sannsynlig ikke, men nettverket hans spente så langt. Via flere mellommenn var det mulig å skaffe de fleste varer, bare en betalte nok. Fra vikingenes reiser til Amerika er det ikke noe å finne, beboelsen her var kort og få varer ble utvekslet. Men skal vi likevel dra nettverket så langt er en ringnål som ble årets nest siste funn (funnet i romjula), rimelig identisk med den som ekteparet Ingstad fant i New Foundland. Den er imidlertid laget hjemme i Norden for så reise ut i verden i stedet.
Ringnål. En lignende ble tatt med fra Europa til L'Anse Aux Meadows av de norrøne bosetterne.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar