fredag 3. oktober 2014

Fonnfunn i Grovåskaret


Flukse framsmeltet fra fonna
I begynnelsen av august fikk Fjelloppsynsmann Dag Ringstad i Nesset se noen trebiter som lå i sanden nedenfor en snøfonn. Det viste seg å være en spade ad tre, antagelig fra jernalderen eller middelalderen. Spent på om det var mer å finne fulgte han fonnkanten rundt for å se om det var mer å finne. Fonna i Grovåskaret har ikke vært mindre enn i år i manns minne og reinen som hadde trukket gjennom skaret i tusenvis av år hadde etterlatt seg spor, det hadde de gamle jegrene også. Beinrester, horn, trepinner og annet lå framsmeltet i dagen kanskje for først gang på flere hundre år.

Ringstad er en dreven mann når det kommer til funn av fornminner. Han har vært med å registrere flere fangstanlegg og var frivillig under utgravningene ved aursjøen i 2006 (Møre og Romsdal sida av utgravingene). Han var også sentral i funnet av steinalderlokaliteten R1 ved Reinsvatnet samme år. Han tok derfor kontakt med Vitenskapsmuseet og kulturavdelingen i fylket. Det ble snart lagt en plan for å vende tilbake til fonna, denne gangen med arkeologer på slep.
En av flere steinmurte fangstgraver i Grovåskaret
De som la i vei tidlig onsdag 17 september var arkeologer i fylket: Bjørn Ringstad, Kristoffer Dahle og Guro Sanden. Fra Vitenskapsmuseet var arkeolog Martin Callan med. Han har skrevet doktorgraden sin om snøfonnarkeologi og hadde med seg utstyr for å ta med eventuelle nye funn. I tillegg var Dag Ringstad med som kjentmann,, Ola Erik Bolme fra statens naturoppsyn, en journalist fra Romsdalsposten + undertegnede.
Grovåskaret er langt unna allfarvei, tre timers gange fra nærmeste bilvei så det led litt utpå dagen før vi kom fram. På tvers av høyeste punktet av skaret er det oppmurt sperregjerder av stein, mens 8 steinmurte fangstgraver er plassert med jevne mellomrom på tvers over skaret. Her var det altså varige fysiske spor etter reinsfangst. Men det vi var ute etter denne gangen var av det mer skjøre slaget. Treverk og annet organisk materiale blir fort ødelagt av naturen etter at det er kommet fram fra isen. Jern varer noe lengre, men vil også ruste helt opp på noen får år. Derfor var det viktig å ta vare på mest mulig før det var for sent.


Martin Callanan fra Vitenskapsmuseet tar en pause på toppen av skaret 

Oppgaven viste seg snart større enn antatt. Tilhugde trestykker fra skremmepinner og gjerder og beinrester etter reinsslakting fantes flere steder. Grovåskaret har alltid ligget i snaufjellet så allt treverk er kommet dit med menneskehånd. Blant steinene hadde Dag Ringstad også oppdaget noe som så ut til å være taurester. Det viste seg å være rester etter en vidjespenning. Sannsynligvis brukt for å henge bjørkenever eller annet på skremmepinnene som ledet reinen.

Det ble snart klart at det kunne bli aktuelt med flere turer og kanskje et større utgravingsprosjekt på stedet. Restene etter skremmepinner og gjerdemateriell er det første av sitt slag i midt-norge, hvor man ellers bare har funnet pilmateriale.
Kristoffer Dahle og Martin Callanan betrakter en av flere framsmeltede trepinner

 
I år er fonnene rekordsmå, det er fremdeles vær til å ferdes i fjellet så det lønner seg å holde øynene åpne. Funn finnes ikke på breer som er i bevegelse bare på snøfonner, det er i de gamle fonnene som blir svarte på sensommeren av gammel sand og lort  i skrånende, men ikke stupbratt terreng  hvor fonnfunnene dukker opp.


 
Tauverk er ikke et dagligdags funn og ekstra artig å komme over
Som følge av at fonnene forsvinner ønsker arkeologene i fylket å komme i kontakt med interesserte fjellfolk som kan tenkes å se etter slike funn i årene framover. Det er viktig at man vet hva man gjør i slike tilfeller, noe materiale er skjørt og må tas opp av eksperter, treverk kan lett brekke og må i tillegg oppbevares kjølig innpakket i plast for ikke å tørke ut. Alt som er eldre enn 1536 er statens eiendom og skal innleveres til fylket.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar