mandag 8. april 2013

Stormannen på Hoven


I 1907 fikk lakselorden Mr. Farrer tillatelse av grunneieren på Hoven til å grave opp en av haugene på gravfeltet. Det hadde vært vanlig praksis i Sunndal en stund og flere uerstattelige gjenstander forsvant fra landet på dette viset på slutten av 1800-tallet. Hadde gravingen skjedd bare to år tidligere hadde nok tingene som ble funnet endt opp i Mr. Farrers private samling og hva han fant ville vært ukjent for oss. I 1905 tråde fornminneloven i kraft og det fikk betydelige konsekvenser for utfallet.
Gravhaug på gravfeltet på Hoven.

Karl Rygh, bestyrer ved oldsaksamlingen i Trondheim har skrevet følgende referat om saken: “Fundet er fremkommet ved gravninger , som en engels Laksefisker, Mr. Farrer, med grundeierens tilladelse isommer lod nogle leiede folk fortage i en del hauger. Saavidt forstaaes, var han selv ikke synderlig tilstedeunder gravningene. Da det kom til samlingens kunnskab, sendte bestyreren strax anmeldelse til fogden i Nordmøre og til lensmanden i Sunndal. Den siste var en vikarius, som istedenfor at konfiskiere sagerne tillod F. at føre fundet med til Kr. Sund og der deponere det hos den engelske konsul. Da bestyreren kom til Sunndal og Kr. Sund var F. reist til England. Det erfaredes, at konsulen paa hans vegne havde innsendt andragelse om dispensastion fra lovens forbud mod udførsel af oldsager. Eferat deptets afslag var indløbet, erholdtes efter gjentag henstilling af konsulen sagerne hidsendt, som de af F. var nedpakkede i 2 kasser”.

I de to kassene var det en betydelig mengde sammenblandede oldsaker. Haugen som var utgravd var heller ikke spesielt fagmessig utgravd så flere saker ble funnet i sjaktveggene der graverne hadde vært i arbeid. Et av de fineste funnene var et angelsaksisk sverd med sølvbelagte hjalt med mønster fra vikingtiden. En bronsespenne fra de store utland var det også, men denne stammet fra en annen tidsepoke, nemlig merovingertiden. Utstyret i de to kassene kunne grovt deles opp i om det var brent eller ubrent. Slik kunne man sortere ut en ubrent mannsgrav fra vikingtiden og en brent kvinnegrav fra merovingertiden.

Hva mannen som ble begravd på Hoven har fått med seg i graven opprinnelig vet vi ikke, men det som det finnes rester av i dag taler om betydelig rikdom. Kanskje var det på Hoven maktens sete var i Sunndal på slutten av 800-tallet?

Blant gravgodset er det en betydelig mengde båtsaum som tyder på at stormannen på Hoven ble begravd i en båt eller et lite skip. Sett i sammenheng med resten av gravgodset gir dette et bilde av en vidreist person. Han hadde med seg et spyd og et skjold i tillegg til sverdet. En ringspenne av bronse holdt kappen på plass. Beslag av et skrin, kanskje fyllt med kostbarheter som råtnet bort sammen med resten av skrinet ble funnet i haugen sammen med bissel. Sammenligner en med andre graver fra vikingtiden var det nok ikke bare bisselet som ble med i graven, selve hesten ble nok også drept og lagt med. I en pung av skinn lå en skålvekt av bronse også denne fra de britiske øyer. I graven var det altså utstyr både til krig og til handel. I tillegg var det nok med i graven en mengde ting slik som bøtter og kister, en god del klær og sikkert en mengde annet som ikke var å finne lengre etter over 1100 år i jorda. Våpnene var en del av utstyret som alle frie menn fikk med seg i en tid der alle var forventet å kunne krigskunsten, mens skålvekten kanskje peker på mannens hovedsyssel. Rikdommen til Hovenbonden kom ikke bare fra plyndring i utlandet, i skipet sitt hadde han nok hatt med handelsvarer, for eksempel kammer av reinsdyrbein, til markedene ute i Europa. Vikingene hadde ikke mynter i den forstand vi bruker dem i dag. En mynt var verdt sin vekt i sølv og en sølvbit var et like godt betalingsmiddel. Det var i denne sammenhengen man fikk bruk for skålvekten.

Rester av skålvekten. Den var oppbevart i en skinnpung (Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet).

Mesteparten av mynter som er funnet i Norge fra vikingtiden var nok ikke handelsutbytte. Faktisk er det funnet flere engelske mynter i skandinavia fra vikingtiden enn det er funnet engelske mynter i england. Så krigsbytte utgjorde nok storparten. Det var slett ikke alltid man behøvde å krige for å bli rik på utenlandsferd. Den engelske kongen utarmet landet sitt for å betale vikingene til å dra sin vei, naturligvis med følge av at flere vikinger dukket opp og ville ha betalt for å skåne landet året etter. Kanskje har stormannen på Hoven fått sverdet sitt fra en slik transaksjon, eller har han betalt for det ærlig og rederlig, det er spørsmål vi aldri får svar på, men som holder fantasien i sving.


Angelsaksisk sverd med sølvornamenter. Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet.

Et av gravfeltene med mest funn i Sunndal er nettopp gravfeltet på Hoven. Bendixen nevner gravfeltet i 1878 og at det skal være omtrent 28 hauger. Tre av dem langhauger, den største omtrent 27 meter lang og 7,8 meter bred. Ut fra hva som er funnet her har nok gravfeltet vært i bruk i alle fall fra folkevandringstiden til vikingtiden, og antagelig er vel storparten av gravene fra vikingtiden.

Det har altså vært en både vidreist og rik mann som ble gravlagt her på Hoven i det som nok må karakteriseres nærmest som en høvding grav. Han var nok antagelig ikke alene heller om å få med seg mye fint i graven. Det er nesten 50 større og mindre graver på Hoven og i en anen ble det funnet en spydspiss, en jerngryte en del ubestemmelige jernbiter og restene av en båt. I samme haugen var det minst en begravelse til kanskje to, den andre sikre inneholdt ett sverd fra begynnelsen av 800-tallet. Andre steder på dette gravfeltet er det funnet en øks og flere nagler fra båter.

1 kommentar:

  1. Veldig interessant artikkel. Gikk en tur på gravfeltet Løykja i sommer, og la merke til hvor gjengrodd det er. Informasjonstavlene stod det dårlig til med og barnegravene (steinsirklene) er grodd over. Litt trist, når en ser på hvor godt stelt gravfeltet på Oppdal er. Hadde jo vært et potensielt trekkplaster for turister med en fin gangsti, mindre buskas og turistinfo?

    SvarSlett