Konge og adelsmakt i Møre og Romsdal i tidlig middelalder

 Fagfellevurdert artikkel, trykt versjon i "Fogderifylket Møre og Romsdal" fra 2022

Husby i Øksendal, en gang kongelig eiendom

 - Spor av  forskjeller i kongelig administrering mellom Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre.

I sen vikingtid og tidlig middelalder var det norske kongedømmet i en formativ periode. Allerede under begynnelsen av Harald Hårfagres maktkonsolidering beskriver Snorre Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre som egne kongeriker. Bjørn Ringstad argumenterer for at dette i alle fall for Nordmøres del må være riktig. [1] En skal alltid være kritisk når en tolker sagamaterialet, men om ikke Snorre her har helt rett viser dette likevel at man i høymiddelalderen når sagaene ble skrevet har hatt en oppfatning om at en tredeling av dagens Møre og Romsdal har hatt dype røtter. Det virket slik kanskje naturlig på folk i fylket når Norge ble inndelt i fogderier i 1595 og disse fogderigrensene fulgte de langt eldre administrative grensene fra vikingtiden og middelalderen.

Tredelingen av fylket har altså lange tradisjoner, tilbake til organisasjonen av områdene i fylker, sysler og len i middelalderen og kanskje egne kongedømmer i tidlig vikingtid. Nordmøre ble tidlig i middelalderen delt i to Fosen og Edøy hvorav sistnevnte utgjør Nordmøre slik vi kjenner det i dag. Fogderitilhørigheten i Møre og Romsdal har slik en lang historie knyttet til langt eldre administrative enheter.

Samer på Nordmøre - En gang mer vanlig enn vi har trodd?

 I samlingene til Nordmørsmusea i Sunndal ligger flere skinnpunger med fin dekor. Vel har de virket noe fremmede i forhold til andre gjenstander i samlingene, men siden det var flere av dem fra forskjellige gårder var det antatt at slik var det tobakkspunger i Sunndal så ut på 1700-tallet. Så viser det seg at dette slett ikke er slik sunndalingene har laget tobakkspungene sine. En del av samlingene er digitalisert og tilgjengelig på nett på digitaltmuseum.no og det var der et våkent øye observerte og tipset oss om at dette er samiske punger.

Tobakkspung fra samlingene ved Bygdemuseet Leikvin, Foto: Jarle Stavik, Nordmørsmusea AS

Litt om datering av gamle bygg

 “Hvor gammelt er egentlig huset? Jeg har et hus som skal være styggamalt”. Dette er typiske setninger vi på museene hører stadig vekk. Hvis man vil vite det sikkert kan man bestille for egen kostnad en dendrokronologisk datering, det er en datering basert på årringene i treet. Men først kan det likevel være greit å se etter andre gamle trekk som tyder på at bygningen er så gammel som man tror, ofte kan en bygning være yngre enn man tror, mens en bygning som fra utsiden kan se relativt ny ut kan være mye eldre enn man tror. Så hva skal man se etter?

Flåstuo på Bygdemuseet Leikvin er fra 1450, 1590 og ca 1700. Det har den eldste daterte stokken i Sunndal.