Historien om Flå - Del 11 - Almskåra og Amskårstuo

 Almskåra ligger ved fjorden like ved dagens grense til Tingvold. Her har det vært husmannsplass i lange tider. Den første kjente husmannen her het Ole Størkersen.  Vi vet navnet fordi det i kirkeboka for Tingvoll i 1706 er anført en begravelse for et av hans barn. Når det ble husmannsplass her er ikke godt å si, kanskje var Ole Størkersen den første, men Ingebrikt Hågensen Løken skriver at det var en gammel plass og han ble født i første halvdel av 1700-tallet. Så kanskje har det vært husmannsplass her enda lengre. Som vi har sett tidligere har det imidlertid vært bosetning til og fra på Almskår fra slutten av eldre steinalder.

Almskår med srtuebygningen fra 1800-tallet til venstre. Fjøs som består av av blant annet den gamle stuebygningen til høyre. Bildet er tatt i 1911. Fra Nordmøre museums fotoarkiv.

I 1872 var Almskåra den første av husmannsplassene til Flå til å bli kjøpt fri som eget bruk. Einar Ivarsen på Flå hadde bruk for penger til å nedbetale på gjelda og det ble anledningen for husmann Peder Halvorsen til å bli selvstendig bonde.

Almskåra var brattlendt og veiløst bortsett fra en sti over til Havdal i Tingvoll. All transport gikk derfor slik som ellers på Flå via sjøen. Like utenfor Almskår ligger en fiskegrunne, Almskårgrunnen, og også andre navn tyder på den viktige rollen fisket har hatt. I fjellsiden nordøst for gården ble det bygd seter, innmarka skulle brukes til forproduksjon, korn og poteter om sommeren. Også på Almskår så man muligheten i geitostproduksjonen som Einar Ivarsen hadde startet oppi Lauvika midtveis mellom Flå og Almskår. Derfor ble det også her drevet osteproduksjon, men i noe mindre skale enn på hovedbruket.

Det er to bygninger fra Flå som har havnet på museum. Flåstuo på Leikvin og Almskårstuo fra Almskår som ble fraktet i bitertil Kristiansund sjøveien i 1912. Der ble den satt opp på Clausengenen og overlevde bombingen av byen. Alle bygninger og gjenstander på Nordmøre museum brant opp under bombingen i 1940 og det var nå ønskelig å bygge opp en ny samling. Almskårstuo skulle inngå i den.

Når stua ble flyttet var den ikke lengre en røykomnstue. Inventaret og røykovnen manglet og mange stokker måtte erstattes når den ble rekonstruert i gammel for på Clausenenga i Kristiansund. Senere ble den flyttet til Knudzondalen der den fikk selskap av et stabbur og ei kvenn i tillegg til det gamle museumsbygget til Nordmøre museum. I dag blir Almskårstuo brukt i formidling til skoleklasser, spesielt før jul. Siden mesteparten av Kristiansunds bebyggelse brant, er det også ett av de eldste husene i byen.

Almskårstuo slik den står i Knudzondalen i Kristiansund i dag. Foto: Virginia Bertani, Nordmøre museum.

Opprinnelig hadde Almskårstua vært brukt til bolig. Det var da en røykomnstue, en type konstruksjon der hovedrommet der langbord, hjørneskap og klokke sto på veggen innerst i rommet og det var åpent opp til taket. Der var det en ljore, en åpning som slapp ut røyken. Varme og matlaging kom fra røykomnen som gav denne typen styue navnet. Den var ofest plassert ved inngangen til kamerset til venstre fra kaven der en kom inn i stua. På toppen var denne ovnen, som gjerne hadde kammer til bakerovn, åpen og slapp røyken ut i rommet der den samlet seg oppunder taket før den forsvant ut. I rommet hang gjerne en røykhatt med en spikylle, en rist for småved, under. Her la man spikfliser som ble tent på og som var med på å gi lys i rommet. Røyken herfra gikk også ut i rommet og opp under taket.

Klart for julefeiring i Almskårstuo slik den står i Kristiansund. Inventaret er rekonstruert. Røykovnene skimtes bak røykhatten til spikhylla i framgrunnen. Foto: Virginia Bertani, Nordmøre museum.

Den gangen den sto på Almskår før flyttingen var den blitt bygd sammen med uthus og fjøs. Det var bygd et nytt stuehus. Siden den ikke lengre hadde funksjon som bolig ble naturligvis inventaret tilpasset den nye bruken. Det nye stua ble vel bygd på 1800-tallet, kanskje i forbindelse med at det ble eget bruk her. Men i januar 1942 brant den opp etter et uhell med oppvarming av tjære innendørs. Folket bodde på stabburet til det ble ordning med nytt hus.

Røykomnen i Almskårstuo før flyttingen fra Clausenengen til Knudzondalen. På denne ble dagens måltider laget, det var oppvarming og bakerovn. Fra Nordmøre museums fotoarkiv.