Historien om Flå - Del 1 - Den første jordbrukeren

Et stykke ute i fjorden for Oppdøl med utsyn mot Øksendal ligger Flå. Mange tar veien hit, spesielt for å besøke Flåøya på godværsdager. Det er imidlertid et nytt fenomen, inntil nyere tid var det ingen vei hit. Besøkene herfra var da av en annen karakter. Det var da båten som bandt Flå sammen med resten av samfunnet i Sunndalsfjorden. På en tid der det ikke var vei ut fra Sunndal annet enn en dårlig en mot Oppdal var det helt veiløst til Øksendal og Ålvundeide for ikke å si Flå. Da lå Flå sentralt til. Det var jevn ferdsel ut fjorden og alle passerte Flå. Det var aldri en stor gård i landbruk, men likevel har det opp gjennom tiden bodd bemidlede personer her, det kan forklares blant annet med rollen som knutepunkt gården har hatt for ferdsel sjøveien. Flå har stukket seg ut til alle tider og i denne første delen om historien til Flå, et område som de fleste i Sunndal kommune har forhold til, er det den eldste historien vi skal besøke.

Utsikt fra Flåstranda mot Flåøya. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Flå med underbruket Almskår strekker seg fra grensen mot Tingvoll ene veien og midtveis i Flåstranda andre veien der den grenser mot Oppdøl. Midt i dette stikker Flå ut som en tange i landskapet med Flåøya som skjermer i framkant. Inntill for omtrent 2500 år siden var hele jordbrukslandet på dagens går dekket av sjøen og de største åkrene var oversvømt fram til yngre jernalder (ca 550 e. Krf). De fleste steder betyr Flå en avsats eller hylle i berget, gårder som ligger på såpass lite sentrale steder som på avsatser i fjellet er gjerne regnet for å være relativt unge. Men her passer ikke navnet med omgivelsene, Oluf Rygh som kartla og la fram betydningen til alle de norske gårdsnavnene mener derfor at betydning her er en flate mellom bratte klipper. Ivar Aasen har listet opp ordet med den betydningen. Alt dette skulle altså tyde på at Flå er en ganske ung gård.

Men førsteinntrykket kan vise seg å ikke å stemme og Rygh satt tross alt med et kart foran seg og fikk ikke alltid med seg alle tilgjengelige detaljer når han skulle tolke navnet. Det er en mulighet for at Flånavnet kan bety akkurat det andre slike gårder betyr. Ikke så langt fra dagens Flågård, men nesten 100 meter høyere opp ligger et flå. I dag kalles det Harvollan, det var en husmannsplass her fra 1905, men før det var det slåttemark. Kan gården Flå ha startet her oppe ei god stund før det var tilgjengelig jordbruksland ved sjøen? Så har folket tatt med seg gårdsnavnet ned til sjøen når det var bedre egnet for jordbruk der etter som sjøen trakk seg tilbake. Det er ikke kjent noen funn fra Harvollan, så inntil videre må det være en alternativ forklaring.

De eldste sporene etter folk på Flå er nok uansett langt eldre enn navnet, selv om enkelte slike korte naturnavn kan være svært gamle. På Almskåra som ligger høyere over havet enn modergården og på selve Flå på 60 meters høyde er det funnet flere økser av en type vi kalle nøstvedtøkser eller nøstvedthakker. Disse var i bruk mot slutten av eldre steinalder fa mellom 7400 og 6000 år siden. Disse folkene levde av jakt og fangst, spesielt er de forbundet med fiske og akkurat det har jo Flå vært godt egnet til også i våre dager. Fra den første delen av yngre steinalder er det også funnet redskaper av skifer på Flå. Disse har også tilhørt jegere, enda var ikke jordbruket kommet til Flå selv om man enkelte andre steder lengre sør i landet hadde noen spede forsøk på dette.

Nøstevedtøks fra Almskår. Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet.

Pilspiss av skifer fra starten av yngre steinalder funnet på Flå. Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet.

Tverrøks fra slutten av eldre steinalder, funnet på Flå 60 meter over havet. Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet.

Men det er fra Flå, nærmere bestemt Almskåra, vi har det første indirekte sporet på at jordbruk og husdyrhold har begynt å komme til de indre fjordstrøkene på Nordmøre. Her er det funnet en halv båtøks. Slike ble brukt av den såkalte stridsøkskulturen som representerer starten på jordbruk enkelte steder i landet. De var i bruk i omtrent 400 år fra 2800 år f. Kr. Stridsøkskulturen er i den nyeste forskningen, etter inntoget av DNA analyser i arkeologien også foreslått som de som brakte med seg det indoeuropeiske språket til Skandinavia. Det var nå de blonde innvandrerne gjorde sitt inntog med det språket vi regner som opprinnelsen til det språket vi snakker i dag. Var det ikke bare den første jordbruker som slo seg ned her på Almskåra, men også den første blonde personen i Sunndal kommune? Kanskje var det lignende små jordflekker som på Almskåra dyrket opp på andre sørvendte lettdrevne steder ved fjorden slik som Harvollan. 

Båtøksa fra Almskår. Rester etter Sunndals første jordbruker? Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet.

En skaftfurekølle fra siste delen av steinalderen eller fra starten av bronsealderen er funnet på Flåøya og viser at det fremdeles var jordbrukere i nærheten. På denne tiden var det enda lite som stakk opp av Flåøya og det er neppe at det var jordbruk her. Hvorfor ble denne etterlatt her? Var det et offer til gudene? Kanskje er dette første spor av at Flåøya har blitt brukt i religion av folket her. 

Skaftfurekølle fra slutten av yngre steinalder. Funnet på Flåøya. Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet.

Vi må mye lengre fram i tid før vi finner de neste sporene etter folk på Flå. Vi er kommet til jernalderen når hele gården Flå var kommet ut av sjøen. Det er tema for neste bit av historien om gården Flå som til slutt vil ta oss nesten helt fram til våre dager.