fredag 21. august 2020

Historien om Flå Del 4 – Folket på Flå og litt om husa fra 1700 til 1850

Flå har tilhørt den samme slekta siden 1684. Den første av slekta som i dag sitter på hovedbruket på Flå og den første som eide gården selv het Gunnar Ivarsen. Før det tilhørte det en Nikolaus Nissen, han satt ikke selv på gården, men forpaktet den bort og hadde leieinntekter av den. Dette var vanlig eierform for mange av gårdene i Sunndal og ellers i landet på denne tiden. Men i 1702 kjøpte Gunnar Ivarsen gården og ble eier av gården han tidligere hadde forpaktet.

Gården flå i dag. Det var sjøen og skogen som var rikdommen på Flå. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum


I 1720 overlot Gunnar Ivarsen gården til den eneste gjenlevende av sine 4 barn, yngstedatra Sigrid og mannen Anders Andersen. Han var smed og kom fra Dalsbø. Historien vil ha det til at han var en vanskelig mann. Han saksøkte sin stefar etter morens død for å ha stukket unna flere saker av sølv som stefaren hadde gitt moren i forlovelsesgave. Det mente Anders Andersen han og søsknene hadde krav på. De vant også, men verdien var liten. Seljedal har omsatt verdien til kr 1,60 i 1960-kroner. Anders bygde sag på Flå og bygde også en ny røykovnstue i 1735. Denne kom til å være i bruk som dagligstue i over 200 år og ble plassert for enden av Flåstuo med en dør inn fra inngangen til den nye stua.

Den neste brukeren Nils Andersen overtok gården i 1747 før han overlot det til sønnen Anders Nilsen i 1780. Han flyttet saga til Jordalsgrenda og drev mye på skogen. Fra Halvor Flå sine dager og sikkert før det hadde skogen vært kilde til rikdom på Flå og Anders Nilsen fortsatte med dette og la seg opp en del midler. Sønnen Nils Andersen II kjøpte gården fra faren i 1811. Også han drev skogen.  Han flyttet saga tilbake fra Jordalsgrenda. I årene etter han tok over hadde han problemer med at folk fra andre sida av fjorden tok seg til rette i skogen hans uten betaling. Han lot derfor tinglyse derfor at skogen med det som var av vilt og andre herligheter var hans og at enhver som tok seg til rette ville bli saksøkt. Alle skulle nå være klar over at det var hans skog og at ingen kunne hevde seg uvitende om dette. Han bygde også på huset på Flå i 1818. Flåstuo ble lagt på i bredden for at de to stuene skulle være like store og la til en del på enden av Flåstuo i samme bredde som resten av huset. Loftet ble som en L på denne enden og slynget seg rundt den smalere Flåstuo. Tidligere hadde det vært åpent til mønet for å slippe ut røyken i røykomstua, nå ble det i stedet pipe og loft over med flere sengeplasser og røykomnstua ble dagligstue.  Nils Andersen II var lensmannsbetjent for Tore Opdøl og hadde nok etter hvert andre ambisjoner enn å være gårdbruker på Flå. Gården ble liksom for liten kanskje for han solgte den til broren Einar i 1824. Etter at Tore Opdøl druknet i Driva i 1827 søkte han på stillingen som lensmann uten å få den og i 1832 gikk det likt med forsøket på å bli klokker i Sunndal. Han klarte likevel å få det til for seg til slutt som lensmann på Aukra.

Einar Andersen Flaa. 

Einar Andersen hadde vært soldat i 8 år og skal ha opplevd litt av hvert. Han skrev en kort selvbiografi som er tatt med i heftet “Historien om Garden Flaa”. Han skriver der at han ble innrullert i 1808 og var med under “ufreden” mot Sverige blant annet i slaget ved Trangen i 1812 og i 1814. Etter å ha tatt over Flå prøvde han som sin forgjenger Halvor for 200 år siden å tjene penger ved å la bygge en jekt. Skipet ble bygd på Flå av to menn fra Kristiansund, Ambrosius og Peder Holm, men jekta ble liggende i Kristiansund uten å dra på fart av en eller anen grunn og måtte selges. Einar forsøkte også å tjene penger som byggherre, han bygde en stuebygning på Flå som så ble tatt fra hverandre og solgt til Kristiansund. Tømmeret fa Flå var også for Einar den store inntekten. Einar var medlem av det første formannskapet i Øksendal i 1838. Han hadde betalt broren svært mye for gården og satt enda i gjeld når gården ble sendt videre til neste generasjon.

Neste generasjon på flå var Ivar Einarsen. Han skal ha vært en småvokst, fredsæl og lubben mann. Han strevde også med gjeld, den ble nok ikke bedre av at ilden nok en gang kom til flå i 1850. Om det får vi høre i neste avsnitt om gården Flå.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar