Jarles Blogg om museum og slikt: Arkeologi i Leikvinområdet - Dag 1 - Introduksjon til prosjektet

4. september 2017
De siste årene har det kommet inn en rekke metallsøkerfunn fra Leikvinområdet som hinter om hvor sentralt området har vært i forhistorisk tid og også i middelalderen. Potetdyrking har brakt nye funn opp til overflaten og etter at det er kommet inn nok funn har områdene ett etter ett blitt fredet. Hensikten med slik fredning er å ikke utsette strukturer i undergrunnen for fare og å gi områdene en formell status som blir brukt senere for eksempel hvis det skal graves en grøft eller bygges på stedet.
Samtidig er det mye som tyder på at det er omlegging i jordbruket de siste årene som har ført til at disse gjenstandene har kommet fram, ofte ødelagt av plogen når de blir funnet. Har jordbruket begynt å berøre kulturminner under bakken, for eksempel hittil bevarte graver, slik at de står i fare for å bli ødelagt? Er de allerede ødelagt? Hvis de er i ferd med å bli ødelagt, er ikke da en kontrollert bruk av metalldetektor den beste måten å finne og berge gjenstandene, sett bort fra en kostbar utgravning?

Leikvinområdet sentralt i Sunndalsdalføret er fullt av kulturminner, mange av markeringene på kartet er kommet til etter funn med metalldetektor. Kart Kulturminnesøk.

Møre og Romsdal fylkeskommune, med Kristoffer Dahle i spissen lagde på grunnlag av slike spørsmål et prosjekt for Leikvinområdet. Man ønsket å se hva, hvis noe, som var bevart under pløyelaget fremdeles. Man ønsket også å se hvilke strukturer under bakken som korrsponderte med hvilke funn. På enkelte områder var funnene utpreget handelsorientert, sølvklipp og vektlodd tydet på at det har vært drevet handel der. I andre områder kunne funnene hinte om en boplass, mens andre hintet sterkt mot overpløyde graver.
Opprinnelig ville man ha med seg vitenskapsmuseet med georadar, sjakting i området kunne dermed bli gjort ut fra strukturene som dukket opp på georadaren. Dette var det ikke midler til hos Vitenskapsmuseet, fylket forsatte derfor prosjektet alene sammen med Nordmøre museum og frivillige metalldetektorister.

Området til venstre er det undersøkte området, sjakter ble lagt i søndre, østre og vestre del. Området til høyre på kartet er gravfeltet på Hol. Kart: Kulturminnesøk.

Medvirkende på utgravningene var arkeolog Kristoffer Dahle (Møre og Romsdal Fylke) som hadde overordnet ansvar for prosjektet, arkeolog Jarle Stavik (Nordmøre museum) som hadde hovedansvar for sjaktingen, arkeologstudent Carl Fredrik W. Hvemmestad som gpsansvarlig og som fulgte metalldetektorene, Kristian Husby (frivillig metalldektorist), Anders Danielsen (frivillig metalldetektorist), stikkende innom på feltet med detektor var også Alf Harald Dragseth og på siste dag William Torvik. Gravemaskinsjåfør Halvor Strand Jr (Bredesen).
Den første dagen var det tre områder på Hol som skulle undersøkes. Den første sjakten på 3x10 meter ble lagt diagonalt i forhold til lengderetningen på dalen (for å øke sjansen til å finne stolpehull for eksempel) i ett område der det var kommet fram gjenstander fra folkevandringstiden, hovedsaklig spenner av forskjellige slag, samt funn fra vikingtiden. Antagelig har det ligget graver her som har blitt berørt av plogen. Det ble ikke funnet noen graver i sjakten. Øvre del av steril grunn (uberørt av mennesker) viste tegn til å ha blitt berørt av plogen. Noen steder så vi antydning til kull, det er vanlig å finne i overgangen mellom steril grunn og matjorden. Noen uformelige strukturer vistes her og der. Etter hver 15 cm gravemaskinen gravde seg ned ble det foretatt nytt metallsøk i sjakten. En rekke nagler og jernfragmenter av uviss alder dukket opp, mindre antall jo lengre ned vi kom.
Etter litt spekulering fant vi ut at det elvesandlaget vi tok for å være steril grunn ikke var det. Det var et flomlag som hadde dekket til dypere kulturlag. I og med at graver fra folkevandringstiden er pløyd fram øverst er det nærliggende å tro at dette nedre laget er langt eldre, kanskje tilbake til bronsealderen. I alle fall var det tykt, mer enn 40 cm.

Enden av korsformet spenne funnet ved sjakt 1a på Hol. Folkevandringstiden.
Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum

At elva har gjort mye rart har man sett i området tidligere også. Under sjakting ved Elverhøi bro, et langt lavere område ble det funnet kokegroper fra romertiden under et matjordslag som igjen var dekt av et fint sandlag med moderne matjord på toppen. Det samme var tilfelle med en kokegrop på terassen ovenfor som dukket opp under arbeid med fundament til Flåstuo på museet. Den ble datert til førromersk jernalder. Leikvin er noenlunde på samme høyde som Øverbakkan og det kan slik være rester etter den samme flommen, altså en hendelse som har funnet sted rundt 2000 år siden. De dypere lagene ble det kun gravd et lite prøvestikk i, det var bevart og sto ikke i fare for å bli berørt av plogen.
Rett ved denne sjakten ble det funnet korsenden av en korsformet spenne fra folkevandringstiden under søk av de oppgravde jordmassene. Det var Christian Husby som var den heldige detektoristen.

Den neste sjakten ble lagt lengst sør på området. Her var det tidligere funnet en del moderne ting, knapper etc, men også eldre ting. Det var på dette området gårdene lå før de ble flyttet nedenfor bakken i 1689. Dette var under den lille istid og snøras og kalving fra Vinnubreen var blitt et problem. At dette området nå var uten bebyggelse var interessant da man sjelden finner rester etter hus fra vikingtiden siden de blir antatt å ligge under dagens tufter. Her på Hol var disse flyttet, akkurat som på Vennevold og Løykja som skulle undersøkes senere.

Delvis ødelagt kokegrop fra sjakt 1b på Hol.
Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum

Det ble funnet rester av to kokegroper og et stolpehull i denne sjakten og noen knapper på metallsøk. Kokegropene var sterkt skadet av plogen, undergrunnen var dekket av rester etter moderne landbruk i form av plog og strenglegger. Her var matjorda grunnere også slik at eventuelle rester etter bebyggelsen her i vikingtiden eller før er sterkt truet eller allerede borte.

Siste sjakten ble lagt i et område nordøst på åkeren. Funnene her var stort sett fra vikingtiden. Her var det tidligere funnet flere forskjellige rester etter forgylte beslag fra Irland. Vektlodd og en istykkerklippet arabisk mynt. Området lå noen lengre ned i terrenget og bunnen av matjorda var såpass langt ned at det ikke så ut til at plogen hadde ødelagt noe. Stolpehull vitnet om aktivitet her. Noe må plogen likevel ha nådd tak i bare at det har ligget over steril grunn, det vitner alle funnene om. Innledningsvis har funnene her blitt tolket som rester etter handel. Å finne rester etter midlertidige handelssteder er ikke lett hvis det ikke er bygget noe på stedet.

Oppsummering av dag 1:
På de øvre delene av åkeren på Hol er jorden dradd ned mot lavere områder. Det har ført til at matjordslaget er grunn på de stedene det er best egnet for bosetting i forhistorisk tid. Strukturer er dermed enten ødelagt eller i ferd med å bli ødelagt. Det er rester etter bosetting som kan være fra forhistorisk tid. Rester etter aktivitet gjennom flere tusen år.

Noen av de tidligere funnene som førte til prosjektet på Hol: