Arkeologi i Leikvinområdet dag 5 - Torske - Oppsummering av prosjektet

8. september 2017:
Torske har ikke den feteste gårsmappen av gårdene i Sunndal. Gården grenser mot Løykja i vest også mot gravfeltet og dette har fortsatt et ukjent stykke utover dagens torskegrunn. I dag er den delen helt borte, all jord er skrapt bort fra steinutgarden som er dagens grense på gravfeltet. Tidligere tider lå gårdene samlet i et klyngetun sør for dagens Bortstu, men det er ikke funnet noe med detektor av interesse her. Torske er et Vin navn det også akkurat som Leivin og Vinavoll. Kanskje har urgården i Sunndal omfattet alle disse tre gårdene og Hol også. Senest allerede i jernalderen er det imidlertid gjort utskilling til flere egne gårder med anselig mengde jord hver for seg. Funnene fra det undersøkte området på Torske er fra vikingtiden til og med middelalder og består av en mengde vektlodd, et sølvklipp fra en dirhem (800-tallet) og signetter fra middelalderen. I tillegg noen spenner. Alt dette peker mot handel på stedet.

Funnområdene på Torske. Det gamle tunet lå nedenfor gården til høyre for feltene.

Gullring 1200-1400 tallet. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Området øverst som skulle undersøkes blir av detektoristene kalt beslagjordet etter et fint forgyllt beslag, muligens insulært (altså fra de britiske øyer), som ble funnet der. Spor eter plogen i undergrunnen flere steder i den første sjakten. Rett utenfor denne sjakten gjorde Christian Husby dagens funn. Resten av dagen var han i et strålende humør, noe som vel er forståelig etter funnet av toppen av en gullring fra 12-1400 tallet. Steinen, grønn av farge, var fremdeles i ringen, men selve båndet var borte og ligger vel i jorda fremdeles. Elever på vei til skolen som hadde vært innom onsdag/torsdag ropte på vei forbi om vi hadde funnet gull. Denne dagen kunne vi endelig bekrefte dette.
Dagens andre sjakt ble gravd litt lengre nord på åkeren. Her skrånet undergrunnen nedover slik at det underste av jord var under pløyelaget, underveis fant vi rester etter plogspor nesten 40 cm ned i jorda. Den høyestliggende delen av sjakta var sterkt berørt av moderne landbruk. Et par usikre strukturer viste seg senere å være plogfurer.

Dirhemklipp, 800-tallet. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum

Del av sølvbeslag. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum

Nå var det tid for lunsj og Arne Anderson Stamnæs fra Vitenskapsmuseet var ankommet stedet på befaring. Han driver med geofysiske undersøkelser til vanlig, men var denne gangen utskremt for å se hva vi drev med på Møre. Mens vi beundret oss selv i lokalavisa og tok fra marsipankaken for å feire siste dag, ble det oppstandelse på "vikingjordet" sør for veien. Vi som var begynt å ta fram matpakkene våre beinet over veien og bort til detektoristene. Christian Husby bød fram dagens andre praktfunn, praktisk talt fra overflaten av åkeren: En kvart dirhem. Altså betalingssølv. Etter behørig fotografering ble funnet feiret med kakespising.
Den siste sjakten i prosjektet ble lagt på "vikingjordet", mens arkeologene tok med seg Arne på en rask befaring på de andre undersøkte stedene. Både maskinsjåfør og detektorister var nå så drevne at dette gikk helt fint. Sjakten viste seg å ha en mulig struktur av ukjent funksjon i en ende, en kniv dukket opp mot bunnen av sjakten. Matjordslaget var relativt grunt og det var tydelige pløyefurer i undergrunnen noe som i og for seg forklarer funnene fra til dels toppen av jorda.

Maskinsjåfør Halvor Strand Jr. lener seg tilbake mens funnene blir innmålt.
Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum

Mens vi tegnet grøfta begynte enkelte av elevene fra dagen før melde seg på feltet for oppdatering pirking i jorda etter skoletid. William Torvik gikk på et stykke jord der det tidligere var gress og umulig å gå vest for gårdsveien ved beslagjordet. her ble dagens siste praktfunn funnet, et beslag av sølv, muligens fra en sverdslire. Den var enten brukket eller istykkerklippt og dermed kanskje sekundært brukt som betalingsmiddel i vikingtiden.


Oppsummering dag 5: Undergrunnen er skåret gjennom av moderne jordbruk de fleste steder. Eventuelle strukturer er sterkt truet, andre er helt sikkert allerede borte. Kulturlagene er blitt en del av matjordslaget og utsettes for årlig mekanisk nedbrytning. Det var ikke mulig å finne rester etter handelstedet vi mistenker her. Enten fordi det a) ikke har vært faste strukturer her b) fordi strukturene er bortdyrket eller c) fordi vi tilfeldigvis ikke traff dem med sjaktene.

Arkeologien i Leikvinområdet - Ny kunnskap - Kulturminner i fare
Ut fra funnene i undersøkelsen kan vi konkludere med at Leikvinområdet har vært minst så sentralt i dalen og på Nordmøre som vi har trodd. Her har jorda vært dyrket siden bronsealderen, eller kanskje yngre steinalder. Enkelte steder ligger forhistorien i tykke lag på nesten 1 meter med forskjellige aktiviteter.

Anders Danielsen detekterer i den siste
sjakten med verdens 8 høyeste foss i bakgrunnen.
Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum

Det har antagelig vært handel på Torske, Vennvold og Hol i vikingtiden. Det er vel neppe at stedene var i bruk samtidig, i stedet kanskje man vekslet på hvor handelsstedet ble lagt for hvert år eller etter at en tid var gått.
Det har vært graver flere graver ved Løykja som i dag er borte. Noen av dem er fremdeles bevart i undergrunnen, men truet av jordbruket, andre er allerede ødelagt og gjenstandene spredt rundt i pløyelaget til dels ødelagt. Dette er graver fra eldre jernalder som indikerer makt og prestisje allerede da.
Det har ligget en større bygning ved dagens (og middelalderens) kirkegård. Det kan være snakk om et hov eller en hall. Den er truet av ødeleggelse da plogen går direkte gjennom enkelte av strukturene i dag. Eventuelle kulturlag og gjenstander er vendt inn i pløyelaget og er utsatt for stadig slitasje fra moderne landbruksmaskiner.
Det har ligget et langhus på Kirkebakken, de høyeste områdene av åkeren her er sterkt berørt av moderne landbruk og strukturer er til dels allerede ødelagt. I alle fall deler av eventuelle kulturlag er allerede vendt inn i matjorda og blir flere ganger om året utsatt for mekanisk nedbrytning fra landbruksmaskiner.
Det har kanskje stått et hus på Øverbakkan på Hol i jernalderen. Her er også jernalderslagene sterkt omrotet av det moderne landbruket, kokegropene er det bare enkelte rester av og de er utdradd. Det er eldre intakte og ikke truede lag under jernalderslaget minst ett sted på Hol.

Det moderne landbruket har skapt en kritisk tilstand for kulturminner i hele området under matjorda. De er til dels borte, andre steder sterkt skadd og heldigvis enkelte steder enda bevart, skjønt sterkt truet. En geofysisk undersøkelse i området kunne hevet kunnskapen og berget mye informasjon hvis man ikke venter for lenge. Skal man bevare gjenstandene fra disse stedene uten å totalutgrave dem (en kostbar affære) er jevnlig kontrollert bruk av metalldetektor eneste utvei. Å ikke gjøre dette betyr at gjenstandene blir ødelagt. Det er et valg kulturminnevernet har lov til å ta, men for oss som vil vite mest mulig om Sunndal i forhistorisk tid er det i så fall trist. Strukturene og gravene som er igjen er i kritisk fare for ødeleggelse, blir de ikke utgravd vil de bli ødelagt.

Tolkninger og konklusjoner i denne bloggen er mine egne og ikke nødvendigvis Fylkets eller det øvrige kulturminnevernets.