Arkeologi i Leikvinområdet dag 5 - Torske - Oppsummering av prosjektet

8. september 2017:
Torske har ikke den feteste gårsmappen av gårdene i Sunndal. Gården grenser mot Løykja i vest også mot gravfeltet og dette har fortsatt et ukjent stykke utover dagens torskegrunn. I dag er den delen helt borte, all jord er skrapt bort fra steinutgarden som er dagens grense på gravfeltet. Tidligere tider lå gårdene samlet i et klyngetun sør for dagens Bortstu, men det er ikke funnet noe med detektor av interesse her. Torske er et Vin navn det også akkurat som Leivin og Vinavoll. Kanskje har urgården i Sunndal omfattet alle disse tre gårdene og Hol også. Senest allerede i jernalderen er det imidlertid gjort utskilling til flere egne gårder med anselig mengde jord hver for seg. Funnene fra det undersøkte området på Torske er fra vikingtiden til og med middelalder og består av en mengde vektlodd, et sølvklipp fra en dirhem (800-tallet) og signetter fra middelalderen. I tillegg noen spenner. Alt dette peker mot handel på stedet.

Funnområdene på Torske. Det gamle tunet lå nedenfor gården til høyre for feltene.

Arkeologi i Leikvinområdet Dag 4 - Løykja fortsettes

7. september 2017
Beskrivelsen av den gamle kirken som sto på Løykja er at de skal ha vært en stavbygning. Altså en stavkirke. Dette var hovedkirka for Sunndal, og det signaliserer at det var her man også før kristendommen hadde sitt religiøse senter. Gårdene lå ved kirken fram til de ble flyttet rundt samme tid som kirka ble nedlagt på grunn av snøras. Dermed er det antagelige området for gårdsbosettelsen i vikingtiden fri for bebyggelse. Eller var det her det lå? Eldre kilder beskriver kull i et område mot elven der gårdene skal ha ligget før den "moderne" plasseringen ved kirka. På Løykja var det offiserkvarter for det Sunndalske regiment fram til tiden der gården ble flyttet. Funn fra områdene rundt kirkegården og dagens museum stammer hovedsaklig fra vikingtiden, men et par funn er eldre.

På dag 4 var det de tre områdene til venstre på kartet som ble undersøkt.

Arkeologi i Leikvinområdet - Dag 3 - Løken

6. september 2017:
Vi var kommet til Løykja, denne delen av gården blir gjerne kalt Løykja (eller Løken), mens de andre delene har fått andre egennavn. Området befinner seg like i nærheten av Løykja skole på andre siden av veien. Gravfeltet på Løykja med mer enn 200 graver er like i nærheten på andre siden av skolen. Her dukket det opp en rekke spennende gjenstandsfragmenter i 2016. De fleste var rester av spenner diverse slag fra tiden romertid, folkevandringstid og merovingertid. En kikk i gårdsmappene viste til at Schønning på 1700-tallet og Bendixen i 1870-årene dro forbi her. Begge beskrev gravrøyser her. I dag er de ikke her lengre, bortryddingen var allerede startet ved Bendixens besøk. I mer moderne tid har man brukt bulldozer for å jevne ut åkeren. De høyeste punktene er derfor lavere enn opprinnelig og massene er brukt til å fylle i de lavere områdene.

Det undersøkte området på dag 3 er feltet lengst til høyre på kartet.

Arkeologi i Leikvinområdet - Dag 2 - Vennevold

5. september 2017
Gårdene på Vennevold lå oppe på flaten kalt Kjerkjebakkain. Det skal ha ligget kirke her en gang i tiden, derav navnet. Det er ingen kilder eller spor etter kirken og plasseringen er så nær Løykja hvor det har vært kirke siden middelalderen at det antagelig er på tide å se etter en alternativ forklaring. Vennevold er et -vin navn som Leikvin ved siden av. Til sammen utgjør skyld i moderne tid for Løykja og Vennevold litt over snittet i dalen. At en gård med så liten relativ skyld og dermed tilgjengelige ressurser skal ha vært hovedgården i denne delen av dalen holder jeg for usannsynlig. I stedet kan det ha vært slik at VINavold er et stykke land tilhørende LeikVIN. I såfall kan prestegården i tidlig tid ha ligget oppe på Kjerkjebakkain. Her ble det funnet en mengde gjenstander i 2015 som førte til at store deler av åkeren ble båndlagt.

Kjerkjebakkain med metallsøkerfunn inntegnet og de tre planlagte sjaktene

Arkeologi i Leikvinområdet - Dag 1 - Introduksjon til prosjektet - Hol

4. september 2017
De siste årene har det kommet inn en rekke metallsøkerfunn fra Leikvinområdet som hinter om hvor sentralt området har vært i forhistorisk tid og også i middelalderen. Potetdyrking har brakt nye funn opp til overflaten og etter at det er kommet inn nok funn har områdene ett etter ett blitt fredet. Hensikten med slik fredning er å ikke utsette strukturer i undergrunnen for fare og å gi områdene en formell status som blir brukt senere for eksempel hvis det skal graves en grøft eller bygges på stedet.
Samtidig er det mye som tyder på at det er omlegging i jordbruket de siste årene som har ført til at disse gjenstandene har kommet fram, ofte ødelagt av plogen når de blir funnet. Har jordbruket begynt å berøre kulturminner under bakken, for eksempel hittil bevarte graver,  slik at de står i fare for å bli ødelagt? Er de allerede ødelagt? Hvis de er i ferd med å bli ødelagt, er ikke da en kontrollert bruk av metalldetektor den beste måten å finne og berge gjenstandene, sett bort fra en kostbar utgravning?

Leikvinområdet sentralt i Sunndalsdalføret er fullt av kulturminner, mange av markeringene på kartet er kommet til etter funn med metalldetektor. Kart Kulturminnesøk.