onsdag 18. januar 2017

Sammenligning av gravfeltene i Sunndal

Sunndalsdalføret er blitt lidarfotografert. Det vil si at høydeforskjellene i terrenget er innmålt med laser fra fly. Det gjør at man kan se ganske tydelig formasjoner som skyttergraver fra krigen eller graver fra jernalderen som ellers er overgrodd med skog. Ikke alle graver vises, det må være store nok høydeforskjeller til at det vises på flybildet, derfor vises ikke de minste gravene. Bare selve Sunndal er fotografert enda, resten av kommunen må vi vente på.




Gravfeltet på Hol. En gravhaug ligger i åkeren. To ligger i åkerkanten til høyre, mens resten er samlet øverst til høyre på bildet. I følge arkivkildene skal det på kanten nederst på åkeren ha funnes flere graver, de vises ikke på lidarbildet. Noen er tatt av erosjon. Gravfeltet har hatt flere graver i området som nå er åker også i området til venstre for bildet. Til sammen har dette en gang vært et ganske stort gravfelt. Funn fra akkurat her er fra vikingtiden. Metallsøk på naboåkrene har også vist romertid, folkevandringstid og merovingertid.
Gravfeltet på Løykja. Over 200 graver er registrert. Ikke like mange vises på lidarfotoet, men de største er godt synlig. Gravfeltet har vært større mot øst. Rapporter forteller om rester av graver der utenfor dagens grense. Noen graver er tatt av erosjon i sør. Det er mange svært små graver her, de vises ikke på bildet, i tillegg er det flere synlige graver øverst mot øst på gravfeltet enn hva Lidarbildet viser. Alle bildene har samme målestokk, så størrelsen på gravene på Løykja skiller seg tydelig ut, i tillegg til at det er uvanlig mange av dem. Funn fra romertid til og med vikingtiden.
 Gravfeltet på Hoven. Her er det langt flere synlige graver på lidarbildet enn hva kildene sier det skal være her. ca 50? I utstrekning er arealet omtrent halvparten av Løykja og er med det, det neste største som er bevart i dag. Her har det vært moderne plyndring rundt 1905. Funn fra merovingertiden og vikingtiden.
 Ner-Nisja. Området med åker skal ha hatt graver. Det ble dyrket opp i moderne tid. Krysset er rester etter en arkeologisk utgravning her for flere år siden. Dagens synlige (så vidt) graver vises på bildet bare hvis en vet hvor en skal se like til venstre for bekkedalen i øst. Antagelig er de bevarte fra eldre jernalder. Kanskje har det som ble fjernet vært fra yngre jernalder.

Romfohjellen. Gravfeltet har fortsatt ut i den dyrkede marken mot vest hvor det er funnet en god del gjenstander som både er kastet og innlevert. Det skal et svært trenet øye til for å se gravene som er igjen til venstre for bekkedalen når en står i terrenget. Men to av dem vises ganske greit på lidarfotoet. En del graver er forsvunnet med erosjon ned kanten siden utgravningene på 1800-tallet. Den mest synlige graven ligger øst for bekkedalen. Funn fra romertid til vikingtid.

Ørsund. Her er det flere små gravrøyser. Mot sør på kanten av hjellen vises omrisset av to langhus fra jernalderen, sannsynligvis er røyser og hus fra eldre jernalder. Et stykke vest for bildekanten finnes også gravrøyser, de er ikke mulig å se på lidarbildet. Der har det også vært flere mer synlige graver, de er i dag forsvunnet ut i grustaket i perioden mellom slutten av 1800-tallet og 1970-tallet. Det er funn fra vikingtiden derfra. 
Musgjerd. Området blir kalt Hærmannshaugan. I terrenget kan et par flere hauger skimtes enn på bildet. Området er svært bevokst slik at det er vanskelig å ta bakkefoto. Funn fra vikingtiden.


 Gjøra. To røyser er rapportert herfra. Men beskrivelsene viser til to forskjellige steder. Dette er det området som min befaring har vist gravrøyser på. De er vanskelig å se. Jeg så to, med litt fantasi kan man se flere små røyser til venstre i bildet, mens det er en utydelig en til høyre i bildet. Ingen funn og dateringer kjent.

Sammenligning av størrelsene på gravfeltetene. Det er stor forskjell i størrelse på gravene og på området som er brukt. Gravfeltet på Flatvad er så utslettet at det bare så vidt er synlig for øyet. Det har også vært minst to større gravfelter i Sunndal til: på Gravem og på Liahjell. Ut fra beskrivelsene skal gravfeltet på Gravem ha vært omtrentlig på størrelse med det på Hoven, men med minst en ekstra stor gravhaug. Den gav funn fra sent i eldre romertid. Gravfeltet på Liahjell var kanskje på størrelse med det på Romfohjellen. I tillegg har det vært flere små gårdsgravfelt på Tredal, Hov, Åker, Sjølland, Hoås, Røhjell, Gikling og Fale. Kanskje kan moderne verktøy renske opp lidarbildene og finne disse som vi ikke ser spor av i dag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar