Vikingene reiste langt, fra Nordamerika i vest til bagdad i
øst. Varer fra hele den kjente verden fant så veien hjem igjen som følge av
kløktig handel, betaling for vel utført arbeide som leiesoldat eller som
plyndringsgods. Mange i det norrøne samfunnet som hadde overskudd til å dra
utenlands var litt av begge deler. Når varene var vel kommet hjem til Norge
skulle de omsettes på det lokale markedet.
Kjøpsteder var ofte ikke en fast bebyggelse, men et sted der
man treftes årlig for å utveksle varer.
Fra Irland i vest til Bagdad i øst spente Sunndalingenes handelsnett. Originalkart: UiO |
Skålvekt fra vikingrav på Hoven. Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet |
Etter de siste årenes funn å dømme, lå
ett slikt handelssted i Leikvinområdet i Sunndal. Lokale varer som
reinsdyrpels, kammer av reinsdyrhorn, røkt og tørket fisk, buskap, korn og
treller ble omsatt i form av varebytte eller hvis man hadde det: byttet i sølv.
Mer luksuriøse gjenstander byttet også eiere slik som vin, våpen,
hvalrosstenner og smykker fra det store utland. Folket her i Norden brukte ikke
penger som betalingsmiddel, det var sølvvekt som gjaldt. Om det var en mynt, en
halv en eller et avhugd stykke av et armbånd så var det vekten som gjaldt. Det
var et standardisert vektsystem. En mark tilsvarte 8 øre som var lik 24 ertoger
som igjen var lik 240 penninger. Et øre tilsvarte 24,5 gram sølv.
For å veie sølvet ble det brukt en skålvekt, med vektlodd
som ble lagt på i den ene skålen til ønsket vekt i sølv var representert. Så
var det bare å fylle på med sølv i den andre enden til det tilsvarte ønsket
vekt. Da måtte gjerne utenlandske mynter og sølvringer (såkalt betalingssølv/klippesølv)
kappes i småbiter for å få til helt nøyaktig vekt. Både vekt, vektlodd og klippesølv
er funnet i Sunndal. De to sistnevnte viser i tillegg hvor vidt nettverket til
vikingtidens sunndalinger spente.
Det ble funnet flere vektlodd på metalldetektorsøk i
Leikvinområdet i 2016.
For og baksida på et vektlodd med innfelt irsk plyndringsgods. Foto: Daniel Iliev Ødegård. |
Dirhem. Istykkerklippt for nøyaktig sølvvekt. Foto: Christian Husby. |
Dermed har vi på en åker i Sunndal en gjenstand fra lengst
vest i vikingenes nettverk og en fra lengst øst. Det viser med all tydelighet
hvor vidreiste datidens handelsmenn kunne være. Nå er det ikke sikkert at
handelsmannen som eide mynten eller vektloddet noen gang var hverken i Irland
eller Bagdad, mest sannsynlig ikke, men nettverket hans spente så langt. Via
flere mellommenn var det mulig å skaffe de fleste varer, bare en betalte nok.
Fra vikingenes reiser til Amerika er det ikke noe å finne, beboelsen her var
kort og få varer ble utvekslet. Men skal vi likevel dra nettverket så langt er
en ringnål som ble årets nest siste funn (funnet i romjula), rimelig identisk
med den som ekteparet Ingstad fant i New Foundland. Den er imidlertid laget
hjemme i Norden for så reise ut i verden i stedet.
Ringnål. En lignende ble tatt med fra Europa til L'Anse Aux Meadows av de norrøne bosetterne. Foto: Christian Husby. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar