Runeinnskrifter i Sunndal

Før det latinske alfabetet vi bruker i dag kom i alminnelig bruk var det i stedet Runer som var det alminnelige skriftspråket. Rune betyr hemmelighet og i den første tiden runer var i bruk i Nord-Europa var nok runene forbeholdt noen få. Utover i vikingtiden ble de allemannseie, men var fremdeles forbundet med trolldom og spesielt runelærde menn ble tillagt stor makt. Utover i middelalderen var runer det alminnelige manns skriftspråk, mens det latinske alfabetet mest var i bruk av kirkens menn og de få med god utdanning.

Arbeideravisen Fylkingen

På Sunndal Bygdemuseum, Leikvin er det oppbevart en del arkiver for lag og organisasjoner. Noen av disse lagene er oppløst, andre er svært aktive den dag i dag. En bok som kom til Leikvin i 2006 er en håndskrevet journal til den lokale avdelingen av ungdomsavdelingen av arbeiderforeningen Fylkingen. Journalen til Fylkingen er utformet som en avis.

 

Sunndalsøra før verket kom. Her var det arbeiderungdomslaget hadde sitt hovedsete.

Oppsummering av metallsøkeråret 2016 i Sunndal

Som arkeolog og museumsmann har det vært interessant å følge med på hva som har dukket opp fra jordene rundt museet. Funn etter funn har kommet inn fra hele jernalderen til arkeologene i fylket. Siden jeg ikke driver med forvaltning av arkeologisk materiale er alle funn fra pløyelaget godt nytt som utvider kunnskapen om forhistorien i Sunndal.  Mengden funn er blitt overveldende og feil vil forekomme i den følgende oppramsingen. Våren handler først og fremst om Hol i år, etter at Kjerkjehæn på Vennevold ble fredet. I hine hårde dage lå gårdene på Hol på Øverbakkan. Rasfare gjorde at de flyttet nedenfor bakken til dagens plassering. Funnene skulle en derfor forvente var fra tidlig moderne tid. Det stemmer bare halvveis, for funnene fra Hol er også betydelig eldre enn det.

Fragment av skålspenne fra Hol, 800-tallet. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Plyndring eller handel? - utenlandske varer i jernalderens Sunndal

I 793 angrep vikinger fra Vestlandet klosteret på Lindisfarne. Det er den første skriftlige overleveringen om et vikingangrep og starter offisielt vikingtiden. Det som lokket var alle skattene som fantes i klostrene og kirker og klostre vedble å bli populære plyndringsoffer ut vikingtiden. På de britiske øyer og i Vest-Europa var klostre og kirker sentre for produksjon og bruk av kunst og spesielt fra Irland finnes noen av de mest praktfulle eksemplene av metallkunst fra denne tiden. Bokrygger, smykker, belter, biskopstaver og annet ble alle pyntet med bronse, sølv eller gulldetaljer av mytologiske vesener som slynger seg to og tredimensjonalt sammen i intrikate mønstre.

Det forgylte bokbeslaget fra Romfohjellen.

Hans Majestet Kongen av Musgjerd

Det er mye historie i Øverbøgdn. Områdene her oppe har unngått Sunndalsøras industrialisering. Det har gjort at man på et ganske lite område kan finne mange fornminner. Nesten forsvunnet gravfelt på Romfohjellen, graver og hustufter på andre siden av elva: På Ørsund. Gammel kirkegård og gravfelt på Musgjerd, Nordmøres eneste jordbruksristing på Gravem, gravfelt på Gjøra og forsvunnet gravfelt på Liahjell. Det er mye å velge i, men kanskje en av de mest interessante er Kongedømmet Musgjerd.

Gammelt postkort fra Musgjerd

Sunndalsvennen Hubert Wilson-Fox

Hubert Wilson-Fox

Våren 1909 ble en ti år gammel gutt båret ut av det brennende huset i Phillipshagen. Han het George Hubert og siden skulle han ha et livslangt forhold til Sunndal og folket der. Det året var han der med faren sin, Henry Wilson-Fox. Henry var advokat, jurnalist, tennisspiller, politiker og forretningsmann. Spesielt hadde Henry Wilson-Fox mange interesser i daværende Rhodesia. Der ble han kjent med Cecil Rhodes som landet ble oppkalt etter og var hele sitt liv en forkjemper for britisk kolonialisme. Samtidig var han sterk tilhenger av en statsstyrt utvikling av imperiet. 

Henry i sin tur var sønn av Wilson Fox som var lege for dronning Victoria. Enda i 1909 hadde ikke Henry startet sin politiske kariære. Ti år tidligere var han blitt gift med Honorable Eleanor Sclater-Booth som var datter av en britisk baron. Også Huberts mor var en ivrig fisker og det er sannsynlig at hun var med mannen på turen til Sunndal. Hun døde så sent som i 1963, og var med på fisketurer til Sunndal nesten til det siste. Henry ble innvalgt i parlamentet i 1917. Han døde i 1921 og Hubert arvet store landeiendommer i Rhodesia etter faren. Også i Storbritannia hadde familien eierinteresser, de eide to store gårder her. Han var derfor en bemidlet mann.