Jarles Blogg om museum og slikt: Plyndring eller handel? - utenlandske varer i jernalderens Sunndal

I 793 angrep vikinger fra Vestlandet klosteret på Lindisfarne. Det er den første skriftlige overleveringen om et vikingangrep og starter offisielt vikingtiden. Det som lokket var alle skattene som fantes i klostrene og kirker og klostre vedble å bli populære plyndringsoffer ut vikingtiden. På de britiske øyer og i Vest-Europa var klostre og kirker sentre for produksjon og bruk av kunst og spesielt fra Irland finnes noen av de mest praktfulle eksemplene av metallkunst fra denne tiden. Bokrygger, smykker, belter, biskopstaver og annet ble alle pyntet med bronse, sølv eller gulldetaljer av mytologiske vesener som slynger seg to og tredimensjonalt sammen i intrikate mønstre.

Det forgylte bokbeslaget fra Romfohjellen.

Disse passet midt i blinken med vikingens smak for dyremønstre, og edelmetall og kvaliteten på gjenstandene var også viktig. Enkelte ting, slik som sverd for eksempel var rett og slett finere og av bedre kvalitet. Utenlandsturer enten i fredelig eller mer krigersk ærend var derfor lukrativt og nyttig. Og hadde man fin “bling” fra utlandet skulle man gjerne vise det fram på stasdrakten. Det fineste man hadde fulgte gjerne med i graven og slik har en god del utenlandske varer havne i graver i Sunndal. Også innerst på Nordmøre har man hatt kontakt med den store verden, og etter antall våpen i gravene å dømme, slett ikke alltid på fredelig vis.

Randen på bronsekjele fra romerriket, fra Opdøl, NTNU Vitenskapsmuseet.

Den mest praktfulle importgjenstanden fra en grav i Sunndal er et forgylt bronsebeslag fra Romfohjellen. Bare halvparten er bevart av det som opprinnelig har vært baksiden på en bok i et irsk kirkebygg. Så har beslaget blitt hugget i to deler, sikkert i delingen av byttet, og den delen som havnet i en grav på Romfo ble modifisert til en nål.

Vikingtoktene startet nok ikke i 793. De som kom da visste hva de skulle se etter, så noen må ha vært i et kloster før og fortalt om rikdommen som fantes. Antagelig har man dratt på utenlandsferder som leiesoldater, sjørøvere og handelsmenn gjennom hele jernalderen. I alle fall har vi to eksempler på importsaker fra merovingertiden i Norge. Det er en rund keltisk spenne funnet på Flatvad og en nesten maken fra Hoven.

Begge fra merovingertiden, altså like før vikingtiden offisielt starter. Går vi enda lengre tilbake i tid finner vi romerske bronsekjeler i graver både på Opdøl og Grødal. Samfunnet her har altså hatt en kontakt med resten av Europa i minst 1000 år før vikingtiden startet.

Som sagt var sverd populære importgjenstander, spesielt frankiske sverdklinger var populære og ble satt på hjemlige hjalter her i Norge, men også hele sverd ferdig montert ble plyndret og kjøpt. Ett av de fineste eksemplene på dette fra Sunndal er det angelsaksiske sverdet fra rikmannsgraven på Hoven. Sverdet har fin sølvdekor.

Vektskål fra Hoven, NTNU vitenskapsmuseet

Fortinnet skål fra Flatvad, NTNU vitenskapsmuseet

Vektskålene i graven tyder på at stormannen på Hoven har vært en handelsmann og også disse vektene er av utenlandsk opphav. Et forgylt beslag fra et sverd eller en sverdslire ble funnet på metallsøk i 2016 og stammer kanskje også fra de britiske øyer. Tilbake til Flatvad har vi ytterligere en importgjenstand fra vikingtiden, en liten bronseskål, en mindre og mer bevart skål er også bevart fra Gravem fra samme periode.

Angelsaksisk sverd fra Hoven, NTNU vitenskapsmuseet

Metallsøkingen i 2015 og 2016 har gjort at ytterligere funn er dukket opp. Våren 2016 kom det fram et praktfullt fragment av et forgylt irsk beslag på Hol. På høsten kom det ytterligere funn fram, et forgylt vektlodd og en del av forgylt beslag til. En arabisk dirhem mynt funnet like før jul dette året vitner om hvor vidt vikingenes nettverk har vært, fra Bagdad til Irland.

En ytterligere gjennomgang av materialet, spesielt sverdene ville nok vist enda flere eksempler på importgjenstander. I tillegg er nok mange av de hundrevis av glassperlene som finnes fra Sunndal importert. Folket på indre Nordmøre var bereiste, slagkraftige og rimelig velstående gjennom hele jernalderen kan det se ut som.