Oppsummering av metallsøkeråret 2016 i Sunndal

Som arkeolog og museumsmann har det vært interessant å følge med på hva som har dukket opp fra jordene rundt museet. Funn etter funn har kommet inn fra hele jernalderen til arkeologene i fylket. Siden jeg ikke driver med forvaltning av arkeologisk materiale er alle funn fra pløyelaget godt nytt som utvider kunnskapen om forhistorien i Sunndal.  Mengden funn er blitt overveldende og feil vil forekomme i den følgende oppramsingen. Våren handler først og fremst om Hol i år, etter at Kjerkjehæn på Vennevold ble fredet. I hine hårde dage lå gårdene på Hol på Øverbakkan. Rasfare gjorde at de flyttet nedenfor bakken til dagens plassering. Funnene skulle en derfor forvente var fra tidlig moderne tid. Det stemmer bare halvveis, for funnene fra Hol er også betydelig eldre enn det.

Fragment av skålspenne fra Hol, 800-tallet. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Denne delen av et irsk forgylt beslag funnet i vår trodde vel de fleste av de involverte kom til å bli årets høydepunkt...
Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Beslag, ukjent alder. Har vært festet til et stykke lær eller annet tynt materiale.
Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Gustav Wasa mynt.
Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Del av "grooming kit" av bronse. Vikingtid (?).Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Pærevektlodd, middelalder. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Spinnehjul, antagelig fra forhistorisk tid. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Ridespore, middelalder. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Tysk mynt fra 1600-tallet, en av to fra to forskjellige bystater. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Pipolart vektlodd. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Veklodd, vikingtid. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Del av bøylefibula (draktspenne) fra romertiden.Foto: Christian Husby

Den andre delen ble funnet noen måneder etter. Foto: Christian Husby.

Høsten kom, potetene var vel kommet opp av åkrene, kornet høstet og detektoristene i gang igjen. Den siste økten med svært så godt kamerautstyr (mye savnet av meg som mottar bilder).

Beslag fra vikingtiden framside og bakside, fragment. Foto: Daniel Iliev Ødegård.

Bipolart vektlodd. Foto: Daniel Iliev Ødegård.

Fram og bakside av fibulafragment fra eldre jernalder. Foto: Daniel Iliev Ødegård.

Støtnøkkel. Foto: Daniel Iliev Ødegård.

Enden av enda en nøkkel. Foto: Daniel Iliev Ødegård.

Fram og baksiden av forgylt irsk beslag. Motivet er del av en såkalt Irsk Triskele. Foto: Daniel Iliev Ødegård.

Spennefragment sett fra siden og rett forfra. Antageligvis romertid (rett på meg hvis feil). Foto: Daniel Iliev Ødegård.

Spinnehjul av noe atypisk form. Foto: Daniel Iliev Ødegård.

Remende.Foto: Daniel Iliev Ødegård.

Remende. Foto: Daniel Iliev Ødegård.

Og så kom enda en insulær gjenstand fram. Et forgylt vektlodd av bronse. Her ser vi for og baksidenFoto: Daniel Iliev Ødegård.

Del av en lås. Foto: Daniel Iliev Ødegård.

Fragment av skaftet til en støtnøkkel. Foto: Daniel Iliev Ødegård.

Et blykors, så her er vi kommet inn i middeladeren. Foto: Daniel Iliev Ødegård.

Atter et spinnehjul. Blyhjulene er etter hvert svært vanlige. Nærmest som forbruksvare å regne. Foto: Daniel Iliev Ødegård.

Ringspenne av sølv. Antagelig fra vikingtid/middelalder. Det må bemerkes at enkelte varianter er fremdeles i bruk på bunader, spesielt ekstra små uten åpning. Foto: Daniel Iliev Ødegård.

Del av en korsformet spenne fra folkevandringstiden. Foto: Christian Husby

Høsten og sensommeren ble nye området utforsket. Det vil si på Løykja vendte man tilbake til funnstedet for det første spinnehjulet av bly som ble funnet i Sunndal fra 2015. Tidligere søk hadde ikke gitt noe mer. Situasjonen hadde imidlertid endret seg... I tillegg ble det også søkt på andre åkre i nærheten.

En konisk spenne fra merovingertiden Foto: Alf Harald Dragseth

Enda en konisk spenne (samme størrelse). Foto: Alf Harald Dragseth

Vektlodd

Vektlodd

Fragment av spenne fra ukjent tid. Et sted i eldre jernalder, Foto: Christian Husby.

Enda et spennegragment av ukjent datering

Enden av en spenne, augenfibibula, fra romertiden. Foto: Christian Husby.

En minatyrøks (ca 4 cm) antagelig en amulett, ble funnet like ovenfor gjerdet til museet. her ser vi den fra alle kanter.
Foto: Daniel Iliev Ødegård.

Enden av en slagehodering fra yngre romertid fikk æren av å være årets fineste funn. Konkurransen var imidlertid hard...
Foto: Alf Harald Dragseth.

Et par åkre på Torske ble også undersøkt uten særlig forhåpning om funn fra detektoristenes side. Så feil kan man ta:

Forgylt beslag med dyreonamentikk. Import til skandinavia fra de britiske øyer eller skandinavisk produksjon? Antagelig fra en sverdslire eller et overhjalt. Slutten av 800-tallet eller rett ved 900. Blogforfatteren forbeholder seg retten til å tenke innenlandsk, antagelig med overhengende fare for å bli irettesatt av detektoristene selv som for det meste vet mer om slike ting en den jevne arkeolog. Foto: Christian Husby.

Pærevektlodd fra middelalderen. Foto: Christian Husby.

Signet fra middelalderen

Enda et spinnehjul

Terning i bly.

Vektlodd

Endefragment av en spenne fra tidlig vikingtid. Et av flere eksempel på at det må en som er vant til å se fragmenter av gjenstander fra forhisotorisk tid til for å se hva det er. Så har man anledning til å bli rettet av ekspertene på facebook og lære noe nytt.

Oppdatering:
Like før jul var det atter noen ute på søk. På Hol ble det atter fine funn å finne.

En bit av en arbaisk dirhem mynt. Sølvmynter som dette kunne bli oppklippt for at rett vekt skulle oppnås i vkingenes transaksjoner. Så er det endelig funnet det som alle vektloddene ble brukt til å måle. Foto: Christian Husby.

Ringnål fra vikingtiden. Lignende nål var med på å gi avgjørende bevis for norrøn bosetning i Amerika.

I tillegg kommer nok en del vektlodd og spinnehjul, evt. beslag og enkelte spennefragmenter som jeg ikke har fanget opp. Spesielt vektlodd og spinnehjul er det etter hvert gått inflasjon i slik at de eneste som kanskje har full kontroll er arkeologene i fylket som tar i mot funnposene der funnstedene heldigvis er merket. En stor del av gjenstandene er tydelig ødelagt av mekanisk jordbruk. Pløyelaget er etter overgangen til potetåkre i store deler av Sunndal endt opp med å være minst 50 cm og mye undergrunn er dermed kommet med i pløyelaget hvor harv, potetplog, potetopptaker, steinopptaker og andre maskiner gjør kort prosess.

For å etablere en god forvaltning av disse funnene på denne typen åker trengs kunnskap om hva som fremdeles er bevart, hvis noe under bakken. En undersøkelse av de mange funnområdene ved Leikvin med dette for øyet ville derfor kunnet være med å skape presedens i forvaltningen andre steder også. Kanskje skulle slike funnområder bli behandlet på andre måter når det først er startet potetdyrking enn når det var alminnelig kornåker eller gressdyrking på stedet. Eksempelvis med jevne metallsøk, tross områdefredning i systematisk samarbeid med forvaltningsmyndighetene. En søknad om å få til undersøkelser med georadar, metallsøk og flateavdekning ble innsendt fra Møre og Romsdal fylke.

Det er også sendt inn søknad til Riksantikvaren fra en detektorist om å få søke på fredet område, med positiv påtegnelse fra fylket og negativ fra NTNU, for å berge gjenstandene i pløyelaget.