Sammenligning av gravfeltene i Sunndal

Sunndalsdalføret er blitt lidarfotografert. Det vil si at høydeforskjellene i terrenget er innmålt med laser fra fly. Det gjør at man kan se ganske tydelig formasjoner som skyttergraver fra krigen eller graver fra jernalderen som ellers er overgrodd med skog. Ikke alle graver vises, det må være store nok høydeforskjeller til at det vises på flybildet, derfor vises ikke de minste gravene. Bare selve Sunndal er fotografert enda, resten av kommunen må vi vente på.

Croockshankene på Nyheim.

Familien Crooshank på Nyheim.

Det Britiske innslaget i Sunndal var markant en periode. Mange navn ble kjent i dalen på slutten av 1800-tallet. Det var Pretyman, Bridgeman, Arbuthnot, Lort Phillips og Crookshank og mange flere. De fleste lot ikke etter seg store bygninger, skytterbevegelser og andre herligheter. De leide elverett og overnattingsplasser på gårdene oppover dalen og bidro langt mer til den lokale økonomien på sikt en Lort Phillips og Fru Arbuthnott. De som kanskje har bidratt med noe av det mest verdifulle til ettertida er Crookshank familien. Ikke mest fordi Mr. Edgar M. Crookshank bygde et fint hus, Nyheim, som fremdeles står på Gjøra i dag, men fordi de to døtrene Margaret og Evelyn hadde kunstnerisk talent.

Vikingenes verden på ett område i Sunndal (naturligvis)

Vikingene reiste langt, fra Nordamerika i vest til bagdad i øst. Varer fra hele den kjente verden fant så veien hjem igjen som følge av kløktig handel, betaling for vel utført arbeide som leiesoldat eller som plyndringsgods. Mange i det norrøne samfunnet som hadde overskudd til å dra utenlands var litt av begge deler. Når varene var vel kommet hjem til Norge skulle de omsettes på det lokale markedet.

Kjøpsteder var ofte ikke en fast bebyggelse, men et sted der man treftes årlig for å utveksle varer. 

Fra Irland i vest til Bagdad i øst spente Sunndalingenes handelsnett. Originalkart: UiO

Flatvadbygdas bygdeorginaler - Kirkebyggere, vrangpeiser og flypionerer

Gu velsigne gamle far, 
ta fram flaska vara snar, 
Gammeltøfte gjem e snus, 
her ska bli et løstegt hus.”
Barnerim

Det er slik at man skal være litt spesiell for å få utrettet noe spesielt. Man må gjerne være original for å få til noe unikt. Så får det heller være at man av resten av folket rundt seg blir betraktet med en smule skepsis, latter eller nervøsitet. For hvem vet hva bygdeoriginalen vil finne på å gjøre?

Ole Pedersen Tøfte het en mann som bodde på Tøfte på flatvad på 1800-tallet. Han er en av de personlighetene vi har mest kjennskap til fra Sunndal på den tida. Det er heller ikke rart for han lot etter seg betydelige landemerker som står den dag i dag; Ålvundeid og Romfo Kirke. ”Tøftinj” hadde mange roller opp gjennom livet. I 29 års alderen ble han utkommandert som soldat til Røros.Han var også deltagende i slaget ved Trangen der Kaptein Drejer døde. Han var smed, håndverker og bonde.

Brudekroner i Sunndal

Finstasen skulle på i bryllup og var du brud var det mer enn bare en bunad man skulle ha på seg. I gamle dager hadde ikke alle et belte fullt av søljer, det var noe som akkumulerte seg over tid og beltet gikk i arv. Når en giftet seg skulle bruden også ha på seg brudekrone. Med brudekrona fulgte bringestas og krage. Den skikken er forsvunnet for lenge siden her i Sunndal, men en gang har den vært svært så levende og det har eksistert forskjellige normer for hva man kunne ha på seg. Den gangen var det forskjell på folk på en helt anen måte enn i dag og dette vistes også klesveien.

Hvis du giftet deg for første gang var det sølvkronen som skulle på hodet. En får anta at det ikke ble alle til del å ta på seg sølvstasen. Kronen ble nok delt mellom gårdene i grenda, men beltet og den andre brudestasen var det ikke alle som hadde råd til. Slik sett ble det også forskjell her på fattig og rik. Kanskje var noen så heldige å få låne brudestas på den store dagen. For andre som ikke hadde råd, som hadde barn før ekteskapet, eller som giftet seg om igjen var det imidlertid også andre løsninger.

Halmkrone fra Leikvin. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.