Husby - Kongens gård i Øksendal

Navnet Husby karakteriserer en gård med mange hus, der “by” ikke har samme betydning som dagens “by”, det er en omskrivning av “bør” som betyr gård. Vi finner igjen “bør” ordet i det nærliggende “bøneset”.  I Norge er det 54 gårder med navnet Husby eller Husaby, de fleste i Trøndelag og på Sørøstlandet. Husbyene finnes i hele Norden, men over alt hvor de finnes (så nær som i Danmark) er det anseelige gårder som er perifert i forhold til hvor kongsmakten kom fra. Kongsmakten i Norge hadde sine opprinnelige gårder på Sørvestlandet, for eksempel på Karmøy hvor man i disse dager har lykkes med å finne gården til Harald Hårfagre. Mens i Viken og i Trøndelag var hans motstandere sterkest.

I middelalderen var imidlertid alle Husbyene kongsgods. Det kan derfor se ut som om Husby var storgårder kongen tok til seg under rikssamlingen, og da antagelig gårdene til hans argeste motstandere. Gårdene fikk så navnet Husby i en fellesnordisk tradisjon, nærmest for å markere at den gamle gården og dens slekt ikke hersket her lengre. Det forteller kanskje litt om hvilken stilling Husby hadde før rikssamlingen på disse kanter.
Hva var så det opprinnelige navnet til Husby? Det kan man bare spekulere i, Husby er nok den eldste gården i Øksendal og har vel hatt ett navn etter en naturformasjon, eller elv i nærheten, hvis ikke det har vært et –vin navn slik som Leikvin i nabodalen. Kanskje var det Erg etter elva, men mest sannsynlig rett og slett Bør (gården), som vi finner igjen i ett av underbrukene Bøen, fra moderne tid.  At det var her makten i Øksendal satt, ble i alle fall tydelig under utgravningene ved kirka ført tunellen kom. Da ble det funnet rester av 4 langhus. Ett fra førromersk jernalder, ett fra romertiden og to som ikke ble datert. Huset fra førromersk jernalder er det eneste direkte beviset på bosetting i denne perioden fra hele kommunen. I romertiden var det bronseverksted her og en 35 meter lang hall. Her var det også mange kokegroper som antagelig ble brukt i tilberedning av mat til religiøse fester.
Høvdingene i det gamle samfunnet var ansvarlige for gudsdyrkelsen. De bygde og holdt hov som resten av bygda betalte skatt til. Når kristendommen kom overtok kirkene plasseringen til mange av de gamle kultstedene, det ser også ut til å ha hendt her. I den tidligste skylden vi har oppgitt har alle Husbygårdene til sammen 7 spann skyld. Det er betraktelig mer enn noen av de andre gårdene i Øksendal. For eksempel hadde Smestad bare 1 spann 12 marklag og de var av de bedre stilte i dalen. Alt dette forteller noe om hvor også makten i Øksendal har vært i gammel tid. Går en etter navnene er alle så nær som “Bør” sekundære navn. Det er gårder som har blitt opprettet i periferien av en større mer opprinnelig gård. Mesteparten av disse gårdene ble “bare” opprettet en gang i eldre jernalder. For Husby sin del må vi nok tilbake i bronsealderen.

En anen ting en kan merke seg er at man ikke finner markerte graver i Øksendal fra jernalderen før en kommer til Sætran. Synlige graver var markering av eiendom så enda i jernalderen før rikssamlingen hadde kanskje Husby et overherredømme over de nedre delene av dalen. Dessverre er det heller ikke på Husby funnet noen graver, hvor vi kanskje skulle ha ventet oss i alle fall en stor gravhaug. Det er bare innlevert ett funn fra jernalderen og det ble funnet på flatmark. Ser vi på hele det gamle Husby blir stillingen en annen. Ved sjøen der øksendalsøra ligger skal det ha vært gravrøyser. En grav som dukket opp på Grytneset var nok også etter Husby. Videre ser det ut som mange av nesene helt til grensa mot Sunndal har fått hver sine gravrøyser. Uansett hvilken vei man kom fra sjøveien inn til Øksendal måtte man dermed passere eiendomsmarkeringene til høvdingen på Husby. Et siste tegn på makt var at på Øksendalsøra lå langskipsnaustene. Her var det på 1800-tallet to nausttufter. Disse er enten rester etter leidangen eller etter skipene til den mannen på Husby som reiste menn til felles sak med høvdingene i Trøndelag mot rikssamlingen. Siden Sunndal skipreide i middelalderen (inkludert Øksendal) bare skulle reise ett skip og det sannsynligvis lå på Sunndalsøra var vel naustene fra vikingtiden.

Det er en sterk motsetning mellom Øksendal og Sunndal i organisering. Her har hver hovedgård sine graver helt opp til Liahjell. Men her er også gårdene eldre enn de fleste i Øksendalen. De er også jevnt over større enn gårdene i Øksendal. Åker har hele 8 spann skyld i tidlig moderne tid, Mæle 5 Vennevold 5 og så videre. Hver gård i Sunndal hadde dermed tilnærmet like stor skyld som den største gården i Øksendal.  Høvinden på Husby var dermed bare den fremste av flere storbønder i Tinglaget, men med sin makt over de andre gårdene i Øksendal hadde han nok flere menn. Det er dermed ikke usannsynlig at den siste høvdingen på “Bør” var leder for mennene fra Sunndal skipreide i kampen mot kongemakten. Som kjent ble kampen tapt og gården slått under kronen. Hovet ble revet og en kirke ble bygd i stedet. Den gamle slekten var dermed ikke kultledere lengre. Også i Sunndal ble hovet erstattet med kirke. Kongsmakten var kommet for å bli og bortsett fra noen hundre år som kirkegods i slutten av middelalderen var Husby krongods helt fram til 1728.