Den eldste gården i Ålvundfjorden

"I eldre tid låg det to store gardar på kvar side av Ålvundeidet. Opdølsgarden låg ved Sunndalsfjorden og Ålvundgarden låg ved Ålvundfjorden.

Desse to gardbrukarane klarte ikkje å bli einige om kor grensa skulle gå mellom dei oppe på Eidet. Etter lang tids krangling ville dei prøve denne løysinga:

På ein spesiell dag skulle begge to gå heimafrå da sola rann i Mohaugen. Der dei møttest skulle grensa mellom dei to gardane gå.

Dagen kom, sola rann i Mohaugen og båe to la i veg til fots. Dei møttest like utanfor der Aaramsgarden ligg i dag. Opdølsmannen var ikkje fornøgd, han meinte at det vart alt for mykje på Ålvundkaren. Han vart sint og det bar til slagsmål.

Gardbrukaren på Opdøl fekk til slutt overtaket, han tok tak i håret til Ålvundkaren og drog han ut til Smisetfossen, der bytet mellom Ålvundeid og Ålvundfjord går den dag i dag."

-Segn nedskrive av Ragnhild Aaram

På hver side av eidet var det bare en gård i riktig gammel tid sier sagnet. Det var Opdøl og Ålvund. Er det noen holdepunkter for å si noe om det er en kime av sannhet i denne påstanden om at Ålvund er så gammel og kanskje den første av gårdene i Ålvundfjorden? Slik rent bortsett fra den strategiske plasseringen er det faktisk det. Noen av indikasjonene på det er gamle andre er helt ferske.

I Oldsakssamlingens årsberetning for 1869 nevnes at det ble funnet i en gravhaug som ble utjevnet på Ålvund et enegget sverd, et ljaablad, en hein brudstykker av et bidselmunnbitt og to økser. Disse stammer fra merovingertiden (550-800 e.kr), perioden før vikingtiden. De er altså rettelig gamle, men ikke så gamle som gårdsnavnet tilsier. En spydspiss er også senere levert inn til Vitenskapsmuseet fra gården. Navnet på gården er antagelig hentet fra elva og fjorden har nok fått navn etter gården. Det tilsier at det var Ålvund som var den viktigste gården i Ålvundfjorden den tiden at navnet ble satt. Går man etter navneforskningen ser man at gården i alle fall må ha eksistert siden en gang i eldre jernalder kanskje fra 300-tallet etter kristus. En anen indikasjon på alder og status på gården er at Alfundar kirke lå her i middelalderen  og kirkene ble gjerne reist på gamle kultsteder hvor folk var vant til å samles til gudsdyrkelse.

Spydspiss fra yngre jernalder funnet på Ålvund. Foto: Ole Bjørn Pedersen NTNU Vitenskapsmuseet.

1700 år gammelt er også en anseelig alder, men det ville i så fall bety at gården var 700 år yngre en for eksempel Nes der det eldste kjente gravfeltet i Ålvundfjorden ligger med graver som er datert til perioden like før og etter 500 f.kr. Fram til i fjor var det ett enkelt funn som tydet på at gårdsdriften på Ålvund kunne være enda eldre, en tosidig flintøks fra yngre steinalder (4000-1800 f.kr) som Nils Ulvund leverte inn til Vitenskapsmuseet. Dette er perioden der man først begynte med jordbruk i Norge og slike økser er gjerne forbundet med jordbrukskultur. Imidlertid er det ikke noe i veien for at en jeger i Ålvundfjorden har byttet til seg den gjeve øksen av dansk flint fra jordbrukere et annet sted så den forblir bare en indikasjon på at jordbruk og dermed fast bosetting kanskje kan ha begynt å komme til Ålvund.

Tosidig flintøks fra Ålvund. Foto: Ole Bjørn Pedersen NTNU Vitenskapsmuseet.

Så trengte man større lekeareal og busslomme på Ålvundfjord skole. Siden “Kjerkjehæn” lå like ved og det var funnet flere gjenstander fra gården tidligere ble det pålagt arkeologiske forundersøkelser for å avklare om det var noen kulturminner i området som kunne bli ødelagt av disse inngrepene. Arkeologene kom 1. desember og ble værende i fire dager. En slik forundersøkelse tar stikkprøver i for av at man avdekker mindre sjakter der undergrunnen blir liggende bar og slik viser eventuelle stolpehull og andre spor som har gått gjennom matjordslaget. Er funnmengden stor nok kan det så bli krav om ytterligere utgravinger, denne gangen i regi av Vitenskapsmuseet.

Mistankene om gamle kulturspor ble bekreftet til fulle. Hele området var oversådd av strukturer fra forhistorisk tid til sammen 61 automatisk fredede kulturminner ble avdekket bare i prøveområdet, hva som måtte befinne seg utenfor sjaktene er vanskelig  å si, men antagelig betydelig mer. Her nedenfor Kjerkjehæn har det ståtte flere hus til flere forskjellige perioder. Her var det flere kokegrøper, en type struktur som forbindes med laging av større matmengder når folk samles for gudsdyrkelse i jernalderen. Det underbygger teorien om at Ålvund var et politisk og religiøst senter for Ålvundfjordområdet.

26 av strukturene var stolpehull, men siden de ble funnet i forskjellige sjakter var det vanskelig å se noen sammenheng i dem. De tydet på at flere langhus hadde stått her til forskjellige tider. En datering ble tatt og innsendt fra ett av dem. Den fortalte at ett av husene som hadde stått her var bygd mellom 1395 – 1215 f.kr. Ålvund var dermed blitt brakt tilbake til eldre bronsealder, og adskillig nærmere flintøksen fra yngre steinalder. Fler grøfter og nedgravinger, kanskje det også rester etter huskonstruksjoner  ble funnet, en av dem ble også datert til eldre bronsealder. Over store deler av området var det spor etter dyrking med ard, forløperen til plogen så jorden her hadde vært dyrket i flere faser etter at dette huset sto her. Dyrkingslaget viste seg å være fra perioden 255-165 før kristus, altså fra før-romersk jernalder. I jordmassene dukket det også opp en jernbit som kan ha vært en pilspiss.

I førromersk jernalder ble også minst en av kokegropene brukt, de andre 18 kokegropene ble ikke datert, men en slik mengde bare i prøveområdet antyder bruk over lengre tid av området som samlingsplass.

Resultatene tyder dermed på at joda, Ålvund er definitivt den eldste gården i Ålvundfjorden. Bøndene som gikk hverandre i møte i sagnet for å avgjøre grensa mellom Ålvundeidet og Ålvundfjorden må dermed i så fall ha levd allerede for 3700 år siden. At folkeminnet er så gammelt er vel tvilsomt, men det forteller om en korrekt forestilling blant folk før på hva som var de eldste gårdene.