Ødeleggelsen av en gravrøys - fra siste hvilested til hvilested for slitne turgåere

(Merknad: etter vedtak ble gravrøysen tilbakeført til original stand etter tidligere foto. Arbeidet ble gjort av undertegnede)

På Flåøya er det mange gravrøyser fra hele jernalderen. Enkelte er bedre bevart enn andre og nesten alle er plasert med god utsikt til og fra sjøen. Flåøya er et atraktiv turområde og gravrøysene sammen med en rekke andre kulturminner er en del av opplevelsen langs turstien som Flåøyas Venner har merket på dugnad. På det øverste punktet av Flåøya der stien gjør en liten sving står det et fint lite skilt som sier graver. Det er to gravrøyser her, den ene mer synlig enn den andre da den sannynligvis har blitt herjet litt med gjennom tiden. Denne er omtalt allerede i 1878 av Bendixen. I en av røysene på toppen av Flåøya er detr funnet deler av en hektespenne i sølv,laget av en bøyd spiralsnodd sølvtråd fra 400 tallet. I en annen rester av en brannbegravlse fra folkevandringstiden med spannformet keramikk, rester av smeltet bronse og brent bein. Det er antagelig denne som er blitt ødelagt.

En del turgåere har vel også brukt de flate steinhellene på toppen av graven til å sitte på etter bakken opp. Denne gravrøysen så slik ut til intill nylig:

I sommer eller tidlig i høst har noen enten ikke sett, ikke forstått eller ignorert følgende skilting som er satt opp med pilen pekende på gravrøysen 2 meter lengre borte:

Den eller de har videre bestemt seg for at de fine flate steinhellene som røysa delvis består av så klart må pyntes på for å lage en skikkelig benk og hvorfor ikke et ildsted i samme slengen. Røysa har så blitt omhyggelig ombygd på stedet til denne konstruksjonen:

Hver en stein i røysa er brukt og kanskje bare en tre stykker har fått ligge på sitt oprinnelige sted siden de tilfeldigvis lå i grei nok stilling i forhold til benken. Røysbunnen, et tynt lag med jord er blitt underlag for slitne føtter når man setter seg ned på benken, tenner opp i ildstedet og skuer ut over fjorden.

Det er ikke vanskelig å se hvorfor noen "folkevandringstidsmenn" for 1600 år siden har brukt adskillig svette på å legge en avholdt forfader på toppen her med en fin markering av steiner fra det nærliggende området, sikkert valgt ut etter den lyse fargen. Utsikten er upåklagelig, og var nok enda bedre den gang, når Flåøya sannsynligvis ikke var skogvokst. Denne utsikten er også dessverre blitt dens bane, for en eller annen som ikke ville nyte utsikten stående har i stedet laget seg et behagelig steinsete på samme sted. Dagens byggere har sluppet all bæringen, den har forfedrene gjort før dem. Også dagens strev med stier og merking av ivrige flåøyvenner er blitt tilsidesatt av øyeblikket infall om at "her var det sikkert fint med en benk".

En tur til Flåøya er uansett verdt en tur. Den ødelagte røysa er bare en av flere som ligger langs stien som går over toppene på Øya. De fleste med god utsikt og markert tilsvarende med skilt. En av gravene er en utkastet steinrøys med to bevarte hellekister. Denne ble utgravd i sin tid, i denne var det et kranium, rester av et spannformet leirkar, en del ubestemmelige jernstykker og en kniv. Røysen er antagelig fra 400-tallet og det er fullt mulig å se hellekistene enda.

Hellekisten med en nedrast dekkstein er synlig.