Der dalen smalner etter Fale bru ligger gården Almhjell.
Store istidsmasser er å se på hver side av riksveien ved brua, bratte hjeller
ned mot dagens sletteland ved elven. En gang dannet disse dalbunnen i Sunndal,
og før det var dette en langstrakt grunne innerst i fjorden. Landskapsformingen
her er dramatisk. De gjenværende hjellene ovafor Gikling (Klinghaugen), Moen
(Osphjellen) og Almhjell (Gammelheimen) er det som er igjen av en endemorene
der isen en gang sluttet. En stund dannet siste resten av isen en propp i
landskapet med en ferskvannsdam bak før isproppen på tvers av dalen fløt opp og
vannet fosset lengre ned i dalen. Igjen ble flat fjordbunn liggende.
 |
| Kart over Almhjell med navn |
 |
| Flintdolk funnet på Almhjell fra slutten av yngre steinalder. Foto: Ole Bjørn Pedersen, Vitenskapsmuseet |
På den tiden bodde det ikke mennesker så langt inn i landet,
men når de første fastboende først kom innover dalen var Almhjell et av stedene
de stoppet og slo seg ned. Dette ser vi på en flintdolk som ble funnet under
nydyrking på åkeren nedenfor dagens bruk. Det er en typisk gjenstand brukt av
noen de første jordbrukerne mellom 5000 og 3800 år siden og vi finner dem jevnt
utover i hele kommunen.
Tradisjonen sier at Almhjell ble utskilt fra Stor-Fale. Men
navnet har nok eksistert før det. Sannsynligvis som navnet på en husmannsplass
og kanskje før det bare på hjellen der gården først ble plassert. Både Olf
Rygh, som skrev storverket i mange bind om Norske gårdsnavn, og Ivar Seljedal
bygdebokforfatteren virker usikker på hvor hjellen som har gitt gården navn har
ligget. Rygh skriver at Almhjell en gang må ha ligget på en sammenhengende
terrasse sammen med Bjørnhjell og Røhjell. Forklaringen er mer åpenbar når en
går i landskapet og hører historien.
Ovenfor dagens gård ligger en hjell. Området her heter
Gammelheimen. En gang lå gården her oppe på hjellen hvor det den dag i dag
vokser alm. Et ras gikk nedover fjellsiden med jord, stein og sand i
forbindelse med nedbøren som kom samtidig med Storofsen, storflommen i 1789.
Nesten halvparten av flaten ble dekt av masser slik at man i dag under den
øverste matjorden finner nesten en meter med rasmasser før man igjen er nede på
tykk matjord. Hvis det skulle være igjen spor etter den forhistoriske
bebyggelsen på Almhjell var det nok her hvor gården lå før. Når gården flyttet
ned etter raset fulgte navnet med og kanskje var det da man plantet et tuntre,
en alm foran gårdshuset. Almen er der enda, tross at den i følge levetiden på
en alm for lengst skulle ha vært død. Den er fem meter rundt stammen og
fremdeles like frisk. Mye av huset fulgte også med og ble satt opp på dagens
tomt, med mindre det var nytt den gangen det ble flyttet må huset være av
adskillig alder.
 |
| Tuntreet på Almhjell er digert, mye større enn et bilde kan vise. En alm naturligvis. |
Nå fikk den gamle plassen Almhjell navnet gammelheimen.
Etter hvert ble det dyrket opp igjen der og to husmannsplasser ble lagt her
oppe på 1800-tallet. Rygh har nok rett i at terrassen gården lå på var større
en gang i tiden, men det var altså ikke dagens terrasse, men gammelheimen som
var del av Klinghaugen lengre ned i dalen hvor vi får formode at også Gikling
en gang har ligget før den gården ble flyttet nærmere elven. Elva har vasket
fram og tilbake og skilt de to delene som tidligere hang sammen. Seljedal har
for øvrig ikke fått med seg gårdflyttingen i Sunndalsboka, men det eksisterer
en god muntlig tradisjon på det.
Også nedenfor gården står en alm. Ikke like stor som
tuntreet, men av adskillig størrelse likevel. Det var hit man fulgte gjestene
når de skulle dra. Treet fikk naturligvis sitt eget navn slik som alle ting på
en gård. Det ble Farveltreet.
 |
| En av de lange steinrennene oppmurt for å lede vann til kvennene nedenfor Almhjell. |
Gårdbrukerne på Almhjell var så heldige å ha en stor bekk
med vassføring hele året rett forbi. Det er Somrungen som kommer ned fra
fjellet og renner ut i Driva her og den har skåret seg ned i landskapet. Den
potensielle vannkrafta måtte benyttes. Et utalls arbeidstimer gikk derfor med
til å lede vannet via massive oppmurte steinrenner til kverner her. Både begge
brukene på Gikling, Fale, Almhjell selv og Snøva hadde kvern her og alle ble
oppbygd etter samme prinsipp. I tillegg til gårdens folk kom folk fra andre gårder
uten egen kvern for å male kornet sitt på Almhjell. Arbeidsmengden som er
nedlagt for å lede vannet fram til kvernene har vært enorm, men så har det også
resultert i murer som er godt synlig den dag i dag og vel verdt å ta turen for
å se selv.
I dag er det ingen kverner igjen på Almhjell. Som så mange
andre har de forsvunnet når det ikke var bruk for dem lengre, men en av dem er
tatt vare på. Den kan man se på Leikvin ved utløpet av Skorga mellom gravfeltet
og Phillipshagen. Kvenna som er tatt vare på tilhørte Gikling.
 |
| Elever fra Løykja skole er med og skifter tak på giklingkvenna fra Almhjell som i dag er å finne ved skorga. |
"Gnr.
30. Almhjell (utt. a`łmjiᶅᶅ, dat. -ᶅᶅa). «I
fogdregnskapernes gårdfortegnelse optrer Almhjell første gang 1608. I de
nærmest foregående år finner en Almlid (!). Efter ledingen å dømme, skulde
Almhjell bare være ½ så stor av skyld som Almlid»[1][1] «Ligeopfor Gaarden sees spor af Sæterhuse,
som i dette Aarhundre (d.v.s. 19. årh) blev ødelagte af sneskred»[2][2]. På hjellen 100 m. lenger oppi lia, frå der
garden no ligg, har eg notert Gammelheimen. Hertil må det vera at
Almhjellnamnet knytter seg. Dei «sæterhuse» som Glückstad nemner, kan ikkje
vera anna enn den gamle Almhjellgarden som vart flytta nedunder hjellen.
Almhjell, fortel trad., vart opph. rydda som husmannsplass under Fale, det er
ikkje utruleg, for han er omgjeven av Fale på alle kantar. Sjølstendig bruk ca.
1660.
Men kor
låg Almlid og kvifor vart han avløyst av Almhjell? På flate omkring Haldohaugen
er det funne ein flintdolk frå steinalderen si siste tid. Det kan vera
ein peikepinn når det gjeld Almlidtuftene. Truleg har elva vorte for nærgåande,
kan henda har ho reve bort Almlidtunet, så at folket kjende seg tryggare på
Almhjellen, og då dei flytta ned att tok dei Almhjellnamnet med. Bonden på
Almhjell har og sagt til meg at «eigentleg skulle garden hett Almlid»,
han er sjølv interessert i gardssoga."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar