Hovet innerst i Ålvundfjorden

 I 1309 og 1440 nevnes en Alfundynjar kirke på Ålvund. Når en kommer så langt som til reformasjonen er denne kirka borte og Ålvundeidingene har begynt å dra over fjorden til Øksendalen mens Ålvundfjordingene dro til Stangvik. Enda heter det Kjerkjehæn der kirka skal ha stått.

Fra gammelt av vet vi at det var vanlig at kirkene ble plassert der som det før hadde vært hedensk gudsdyrkelse. Slik ble det kirke på Hov og Leikvin i Sunndal. Disse stedene tilhørte gjerne den fremste mannen i nærheten. Gudsdyrkelsen ble utført på gården til den lokale høvdingen, tilberedning av store mengder mat var involvert og høvdingen selv ledet gjerne seremoniene. Men er det tilfelle for Ålvundkirka? Har det ligget et hov på toppen av Kjerkjehæn i forhistorisk tid? Om det tier de skriftlige kildene.

Kjerkjehæn. Opprinnelig var den brattere, men fyllmasse er lagt til sidene for å hindre erosjon under jorbruket.

At Ålvund har vært en sentral gård i denne delen av fjorden er det likevel ikke mye tvil om. At både fjorden, elva, eidet og gården har samme navnerot viser hvor viktig Ålvundgarden har vært i distriktet.

I Ålvundfjorden er det bare Nes foruten Ålvund som har funn fra jernalderen. Begge disse gårdene har en selvsagt plassering som “urgårder” i Ålvundfjorden, øverst og ytterst på Neshalvøya og innerst i fjorden begge på lett drenerende fruktbar grunn. Funnene fra Ålvund er utstyr som har tilhørt minst to krigere, en fra merovingertid og en fra tidlig vikingtid: enegget sverd, to skjeggøkser, et spyd, ljå og bidselmunbitt. Gravene er i dag utjevnet i forbindelse med jordbruk for hundre år siden og det er usikkert hvor de har ligget. Var det et hov på Ålvund lå de vel i nærheten av dette eller i det minste slik at folk som kom sjøveis fra måtte passere dem på vei til hovet.

Kanskje hadde det vært det nærmeste en ville ha kommet hadde det ikke vært for at busslommen og lekeplassen på Ålvundfjord skole var for liten. Som i alle reguleringssaker ble Fylket kontaktet og på grunn av at stedet lå like ved Kjerkjehæn var det store muligheter for at en utbygging ville komme i konflikt med ukjente kulturminner, for eksempel kirkegården fra middelalderen.

Et lite utvalgt område ble avdekket som stikkprøve for å se om det var noen ting å finne. Resultatet var revolusjonerende for forståelsen og dateringen av bosettingen i Ålvundfjorden (og kommunen som helhet). Til nå var det eldste husrestene i Sunndal kommune fra Husby i Øksendalen fra før-romersk jernalder (500 f.kr – år 0). Bare på det lille avdekkede området ble dette flyttet over 1000 år bakover. Stolpehull, grøfter, ardspor og kokegroper dekket store deler av overflaten. Antagelig rester av flere forskjellige byggefaser med langhus, 61 automatisk fredede strukturer i alt. På hele området som ikke er utgravd kan man regne med flere hundre strukturer til sammen. En kullprøve av ett stolpehull og en grøft viste at det har vært bebyggelse på Ålvund så tidlig som 1700 år før kristus, altså tidlig i bronsealderen. Tilfeldigvis (eller kanskje ikke?) er dette omtrent alderen på den store bronseøksa som ble funnet på Viset for noen tiår siden. Er det bonden på Ålvund, som bodde i huset det ble funnet rester av, som har ofret den sjeldne øksa i Visetbekken? Folket på gården har i alle fall kjent til personen som gjorde det. I Sunndalsboka snakker Jostein Sande om at de fleste gårdene i Sunndal kommune ikke kom før i romertiden (0-450 e.kr), men her er det et godt bevis på at dette ikke stemmer.

Det ser ut som om religionen i bronsealderen ikke var den samme som den norrøne religionen som oppsto i jernalderen så hva da med hovet. Det er det fremdeles ikke noe spor av direkte, men vi er ett skritt nærmere. 19 av de 61 strukturene var kokegroper, en av dem datert til romertiden og tross at dette er en vanlig fornminnekategori er den ikke så vanlig at man kan si at kokegroper ble brukt til hverdags. De ble brukt for å lage en stor mengde mat samtidig til mange personer og de er ofte konsentrert rundt steder for den norrøne gudsdyrkelsen. Samlingen av kokegroper i nærheten av Kjerkjehæn vitner derfor om at her har det vært samlinger av folk fra flere gårder også før kristendommen kom. Så selv om det ikke er funnet rester av bygningen er det nærliggende å tro at den likevel har stått der, et norrønt gudshus som har skuet ut over Ålvundfjorden fra toppen av Kjerkjehæn.