Det graves stadig fram spor som utfyller vår kunnskap om
forhistorien i Sunndal kommune. Sunndal er allerede den kommunen som har flest
gjenstandsfunn og spor etter jernalderen på Nordmøre. Over halvparten av alle
gjenstander ved landsdelsmuseeene fra Nordmøre er fra Sunndal. Men det er ikke
de store gjenstandsfunnene som dominerer arkeologien i 2019. Ivrige
metalldetektorister går fremdeles på åkrene i kommunen, der de har lov, men det
er få funn sammenlignet med tidligere år. Det har en sammenheng med at de
funnrike områdene som ble oppdaget med detektor fra 2014 nå er fredet og dermed
ikke mulig å søke på uten særskilt tillatelse fra riksantikvaren. I stedet er
det den mer tradisjonelle arkeologien som merkes i funnbildet.
 |
| Denne øksa fra merovingertiden er sammen med noen andre verktøy det eneste gjenstandsfunnet fra storgården Husby i Øksendal. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet. |
Kongens Husby i Øksendal
På Husby i Øksendalen ble det på 1990-tallet gravd ut fire
langhus. Et av dem var omtrent 35 meter langt, de andre ble ikke fullstendig
avdekket. Det var også dyrkingsspor og kokegroper. Dyrkingen var gjort med ard
i det vi kaller før-romersk jernalder (500 f. kr –Krf), husene som ble datert
var fra samme periode og fra romertiden (Krf. - 450 e.Kr). Senere ble det
funnet flere kokegroper. Husbyene var i sen vikingtid til tidlig middelalder
kongelige administrasjonssentre. Man regnet det derfor som sannsynlig at det kunne
finnes spor når det ble igangsatt en forundersøkelse mellom fjøset på Ångarden
og den gamle kirkegården. Kirkegården var i bruk også i middelalderen og
kirkested også den gangen så også det tydet på at her kunne det være noe å
finne. Bakgrunnen for undersøkelsen var at det av trafikksikkerhetsgrunner er
ønskelig å legge veien utenfor dagens gårdstun.
Man ble ikke skuffet. Nord for fjøset kom det fram spor
etter ard og et lag med gammel åkerjord under dagens pløyelag. En forsenking i
terrenget gjorde at dette ikke var blitt ødelagt under pløying. Ardsporene ble
kullprøvedatert til omtrent 600 e. kr, en periode det er lite funn fra på
landsbasis. Perioden fra folkevandringstiden tar slutt rundt 550 e.kr til
omtrent 800 e.kr blir kalt for merovingertiden. En periode der samfunnet i
Norge forandret seg mye i språk, religion og bosetting. For Husbys vedkommende
er det eneste våpenfunnet fra gården fra akkurat denne perioden, det er en øks
som ble funnet sammen med flere verktøy på flatmark for mange år siden. På det
dypeste punktet lå et dyrkingslag fra de siste tiårene før Kristus bevart.
Mellom kirkegården og fjøset var det gjennom alle tider
foregått så mye aktivitet at det ikke var noen spor igjen. Men sporene fra
fortiden startet igjen rett sør for fjøset. Her kom det fram omfattende spor
etter bosetting. 18 stolpehull, 2 kokegroper og to groper av ukjent funksjon.
Den ene gropen ble datert til merovingertiden. Det er dermed sannsynligvis
rester av bebyggelsen fra yngre jernalder stolpehullene representerer. Det er
ofte en flytting av tuftene ved Folkevandringstidens slutt. I mange tilfeller
ender tunet der dagens tun ligger. Dette er dermed en slags bekreftelse på
dette. Ingen av stolpehullene ble datert, så helt sikker kan man ikke være. Ut
fra stolpehullene har arkeologene i fylket prøvd å tolke hva som har ligget
her. Det kan se ut som det har ligget tre langhus her, på forskjellige
tidspunkter siden husene overlapper hverandre. Husby betyr gård med mange hus.
Her har det tydeligvis stemt. Resten av gårdstunet med sine lagerbygninger for
skatter, gjestehus, fjøs og annet ligger vel fremdeles delvis bevart under
veien og dagens gårdstun.
 |
| Utgravd område sør for Fjøset på Ångarden. Foreløbig forsøk på tolkning av stolpehullene. Vi ser flere bygninger stå på kryss og tvers. Illustrasjon: Carl Fredrik Vemmestead, Møre og Romsdal Fylke. |
Landets største kokegropfelt
Vi skal over til hovedalføret. Vi slipper ikke unna Løykja
enda helt heller. Leikvinområdet har vært sentralt. Og dette fikk vi se for
alvor når rapporten fra georadarundersøkelsen i 2018 nylig ble publisert. De
innledende resultatene var allerede publisert i Vitenskapsmuseets
populærvitenskapelige tidsskrift Spor. Nå er analysen ferdig og det er ikke så
rent lite å si om resultatet.
 |
| Korsformet reliefspenne funnet på Løykja under en udnersøkelse i 2017. Foto: Terje Hellan, NTNU Vitenskapsmuseet |
Under åkeren nord for Hoåsveien ligger landets største
kokegropfelt. Fra før var rekorden omtrent 1000 fra Lunde på Tjølling i
Vestfold. Under den undersøkte delen av åkeren på Løykja ligger omtrent 1150
kokegroper og da vet vi at det er flere i områdene utenfor det undersøkte
området. Her har folk samles i lang tid for å spise sammen og ære gudene.
Men det var også mer å finne under åkeren på Løykja. Her
ligger spor etter 3 langhus, og 7 gravhauger. Ikke noe av dette vises på
overflaten. Men en gang lå det en fortsettelse av gravfeltet på Løykja her.
Kilder fra slutten av 1700-tallet og 1800-tallet forteller om flere gravrøyser
her. Kanskje er gravene det yngste her, mens husene har tilhørt folket som
brukte arden vi fant spor av under åkeren her i 2017?
Rapporten konkluderer også med at området er sterkt truet av
ødeleggelse fra moderne landbruk. Fylket har derfor sendt inn søknad til
riksantikvaren om midler til å sikre kunnskapen fra disse kulturminnene gjennom
en utgraving av området. Med disse resultatene i ryggen er det bare å håpe at denne
søknaden blir innvilget
I perioden før jul var Leikvinområdet i Sunndal tema for to
fagfellevurderte artikler i arkeologiske tidsskrifter. De nye funnene gjør nok
at flere kommer i årene. Det er mer å forske på i Sunndals forhistorie enda. Sunndal
er endelig blitt satt på det arkeologiske norgeskartet.
For den som vil lese mer, her de fagfellevurderte artiklene om Løykja samt georadarundersøkelsen:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar