En gammel gård - Drøpping ved Todalsfjorden

Det er i dag vanskelig å se for seg at Drøpping ved innløpet til Todalsfjorden har vært en sentral gård. Kartet viser gården som avsides med en vei som går inn hit og ender her i stedet for å fortsette. Den eneste gården som er lengre ut langs denne blindveien er Rakaneset og den gården var vel en gang fram til slutten av middelalderen en del av Drøpping. Vei hit kom ikke før relativt nylig. Men den avsides plasseringen er et moderne synspunkt. I mesteparten av historien har Drøpping tvert i mot vært like sentral som andre gårder i Ålvundfjord. Det var båten som bandt sammen, fraktet varer og folk. Og Drøpping ligger godt til med grei avstand ut til kirke i Stangvik, over fjorden til Nordvik eller innover til Todalen.

Utsikt fra Ytre Drøpping mot Todalen. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

En annen stor fordel med Drøpping er bakkene med sandrik jord som skråner ned mot sjøen. I dag gjør dette at gården er noe tungdrevet med moderne maskiner, men for de første jordbrukerne var dette perfekt. God drenering og skråning som brakt vannet ovenfra og fuktet hele jorden og med morgensola badende jevnt over store deler av jordbruksflatene. Når hakke og ard skal drive jorden var kravene annerledes.

Meisel av bronse funnet på Drøpping. 
Foto: Ole Bjørn pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet.

Derfor er det også her vi finner noen av de første gjenstandene fra forhistorien brukt av jordbrukende folk i kommunen. Vi vet ikke riktig når den første jordbrukeren kom hit til Drøpping, men ikke mye senere enn til Ålvund, den andre gården i Ålvudfjorden med funn fra samme tid. De to gjenstandene hinter i alle fall om aktivitet rundt den tiden man bygde hus på Ålvund for 3800 år siden.

Den ene gjenstanden er en meisel laget av bronse. Det er bare funnet to gjenstander av bronse i Sunndal kommune fra bronsealderen, så bronse er sjeldent og en av disse gjenstandene har altså blitt brukt på Drøpping. De vanligste gjenstandene fra denne tiden er ikke redskaper, men smykker og våpen så det at det er praktisk gjenstand er i seg selv sjeldent. Meiselen ble brukt til arbeid med tre, for å felle sammen delene i møbler og langhus. Det var akkurat på denne tiden at langhuset slik vi kjenner det best fra vikingtiden ble vanlig i Norge.

Flintdolken fra Drøpping. Et statusobjekt. Foto: Tormod Osen.

Den andre gjenstanden fra Drøpping er en flintdolk. Disse er fra slutten av steinalderen og fra eldre bronsealder. Alt etter hvordan den er utformet går det an å plassere de omtrentlig i tid. Dolken fra Drøpping ser ut til å være av en forhodlsvis tidlig type, så det er mulig det er den eldste jorbruksindikatoren i Ålvundfjorden, eldre enn husene på Ålvund med et par hundre år, i så fall fra slutten av yngre steinalder.

Drøpping har navnet sitt fra drypp, altså vann som drypper. Antagelig fra to bekker som renner ned her eller drypp ved en berghammer her som vist nok ikke slutter verken vinter eller sommer. Navnet er av den eldste typen som statistisk sett på disse kanter tyder på at gården nettopp er fra denne tiden. Gården har vært rik nok til at den har blitt delt i to før middelalderen, i alle fall var det to parter Indre og Ytre på midten av 1400-tallet da vi først har skriftlige kilder fra gården. Det er et annet bilde som kommer fram av samfunn, samferdsel og hvor attraktivt et sted har vært hvis en prøver å se med fortidens øyne.