Ei bjørneklo i jorda - hva forteller den?

En arkeolog fra Trondheim, Fredrik Gaustad, grov på 1960-tallet ut et par hauger på gravfeltet på Løykja. Nevnte Gaustad skrev senere den arkeologiske delen av første bind av sunndalsboka. På denne utgravningen var det ikke så mange spektakulære funn. Det var enkle branngraver hvor det meste var forsvunnet med flammene og tiden som var gått.

Foranledningen til utgravningen var at en skogsvei var anlagt med bulldoser opp skråningen fra elva i sør og inn på gravfeltet. Minst en grav var borte og restene ble undersøkt sammen med et par andre graver. I den ene graven ble det funnet en bit av en spenne av bronse typisk for romertiden. I den andre var det noe mer materiale. Beinrester av den gravlagte, brent til småbiter. Deler av en beinnål, en beinkam i mange biter, en jernklype og to bjørneklør.

Bjørneklør fra graven på Løykja. Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet.

Fimbulvinteren 536-539 e. Kr - Spor fra Sunndal

Da verden nesten gikk under

Da sa Ganglere: “Hva finnes å fortelle om Ragnarok? Jeg har ikke hørt noen fortelles før”

Guden sa: “Mange og store hendelser er å frtoell om det. Det første er att den vinteren som kalles Fimbulvinteren kommer. De kommer snø fra alle kanter, da blir det svært kaldt med kvasse vinder. Solen har ingen virkning. Tre vintrer kommer etter hverandre uten sommer imellom” Gylfaginning

Bror skal krige mot bror. Ulver kommer i store flokker og spiser dyr og mennesker. Det er stort mannnefall, bare det som er i skogen er å spise.

Overgrodde murer 60 meter nord veien på Ørsund vitner om en tid da verden nesten gikk under for dem som bodde der i Sunndal. Det var ikke bare på Ørsund at katastrofen inntraff. Store deler av Europa og Midtøsten ble påvirket av det som skjedde.

Murene etter ett av langhusene på Ørsund. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.