Den tidligste jorbrukeren i Sunndal?

Gjenstander som flintøkser og flintdolker fra flere plasser i kommunen antyder at jordbruket i Sunndal kommune er gammelt. Men slike ting kan jo også være kommet til med handel med jordbrukere andre steder. Mengden hinter likevel om at det er jordbrukerne som har inntatt Sunndal mot slutten av yngre steinalder, ca. 4000 år siden.

Flintdolk fra Drøpping i Ålvundfjord. Slike dolker er funent rundt om i Sunndal og hinter om tidlig jordbruk. Foto: Tormod Osen.

Gjenstander vi kan forbinde med jordbrukskulturen i yngre steinalder er funnet på Drøpping, Ålvund, Gjersvold, Husby, Mosbøen, Løykja, Mæle og Almhjell. Hvis det er jordbrukerne selv som har etterlatt dem der tyder det på at mange av de beste gårdene i kommunen var tatt i bruk både i Øksendal, Ålvundeid, Ålvundfjord og selve Sunndal. De eldste konkrete sporene som tyder bosetting har imidlertid til nå vært stolpehull fra begynnelsen av bronsealderen på Ålvund og jordbruksristningen på Gravem. Hus eller dyrkingsspor fra yngre steinalder har ikke blitt påvist og alle påstander om fast bosetting i Sunndal i yngre steinalder har derfor blitt forbundet med en del usikkerhet.


4. september 2017 gravde arkeologer fra fylket og undertegnede fra museet på åkeren sør for veien ikke langt fra riksveien der Holsbrekka går over til å bli Holsskeidet. Det var kommet fram deler av draktspenner fra folkevandringstiden og vikingtiden ved søk med metalldetektor. Det ble ikke funnet rester av graver akkurat her. Et gruslag ble tolket som bunnen ned mot uberørte lag. Men en mørkere stripe jord brøt igjennom dette laget.
Under grusen lå det et forholdsvis tykt lag med svart jord. Kulturlag som har bygget seg opp over lengre tid. Antagelig er grusen rester etter en flom som har gått over stedet på en tid da elva lå høyere opp i dalbunnen. Gjennom tidene har elva gravd seg ned og vasket fram og tilbake og fjernet den opprinnelige dalbunnen. Bare hjeller står tilbake av tidligere nivåer. Holskeidet er en slik hjell. Det ble tatt ut kull til datering av dette laget. Kanskje var det fra førromersk jernalder, 500 f.kr – år 0? Eller kanskje det var bronsealderen vi så?
Vi gravde videre flere andre steder i Leikvinområdet den uka. Kullprøver ble tatt mange steder. Så var det bare å vente på svar på dateringene.

To kokegroper nedgravd i det underste laget på Løykja. Striper fra arden som dyrket her først vises i den lysere sanden. Disse var "bare" 2500 år gamle. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Prøven fra øverbakkan på Hol viste seg å være enda eldre enn hva vi trodde. To prøver ble tatt herfra og de viste en bakre datering på 3905 år før nåtid og yngste på 3760. Bronsealderen i Norge starter ca 1500 år før kristus. Resultatet viste dermed at det har vært bosetting her kanskje så langt tilbake som 300 år før yngre steinalder sluttet. Jordbruksbosettingen og de eldste sporene etter fast bosetting i det hele tatt var flyttet tilbake i tid fra eldre bronsealder til yngre steinalder. Gjenstandene av flint fra yngre steinalder som var funnet spredt rundt om i kommunen gav plutselig enda mer mening. De har tilhørt jordbrukere som har vært bosatt her. For flintdolken fra Løykja sitt vedkommende lå dette like i nærheten. Den ble funnet ikke så langt unna museet på åkeren ned mot riksveien.
Dateringene fra ellers i undersøkelsen viste en fortsettelse av bosettingen her inn i eldre bronsealder og videre inn i jernalderen. En datering fra Kjerkjebakkan på Vinnavoll var 3385 gammel. En undersøkelse tidligere på høsten fra området ved Flyplassen gav datering på et dyrkingslag fra samme periode av bronsealderen. Stolpehull fra en byggning på Øverbakkan ble datert til 2400 år siden (før-romersk jernalder), husrestene vi fant på Kjerkjebakkan på Vinnavoll var fra samme periode. De som brukte huset på Hol må ha kjent de som bodde i huset på Vinnavoll. Spor etter ard fra bunnen av lagene ved Løykja skole viste bosetting fra begynnelsen av før-romersk jernalder. Dateringen fra de massive stolpene ved Løykja kirkegård var fra eldre romertid (altså perioden etter før-romersk jernalder), bakre datering her var fra 75 e.kr. Eldste lagene på Torske var fra yngre romertid, rundt 300 år e.kr. Yngste datering var bare Merovingertiden 650-790 e.kr, det var fra samme åker som ardsporet fra før-romersk jernalder. Dermed kan vi samtidig vise kontinuerlig bruk av dette området gjennom mer enn 1000 år. Ikke så rart at det ble tykke lag kanskje.
For hele Leikvinområdet sett under ett ser det ut til at området har hatt bosetting hele perioden fra slutten av yngre steinalder fram til vikingtiden (og derfra fram til nå). Jordbruksspor, stolpehull og gjenstander vitner om hvor sentralt dette området har vært i dalen. Mange av gjenstandene fra
jordbrukende folk som er funnet i Sunndal er noe eldre enn de daterbare sporene av bosetting, så enda er det potensiale for mer kunnskap i så henseende.