Sverd fra eldre jernalder samt særtyper og varianter fra vikingtid

Etter å ha spikket tresverd i et par år gjennom de vanlige pettersentypene fant jeg ut at det kunne vært godt med litt forandring. Vårens sortiment inneholder derfor også en del sverdtyper jeg ikke har prøvd meg på før. Fra romertid, folkevandringstid, merovingertid samt pettersens særtyper og varianter fra vikingtiden. Kronologisk:
 

Gladius fra 300 tallet før kristus. Gladiusen var et kort sverd brukt av legionærer i den romerske hæren

 

 Spata fra 300-tallet e.kr. Spataen var ett ryttersverd brukt av romerne som senere også ble tatt i bruk av infanteriet (legionærene). Den regnes som utgangspunktet for alle senere tveeggede enhåndssverd brukt i jernalderen slik som vikingsverdene.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 Mainz gladius. Originalen ble funnet i en elv i Mainz, derav navnet. Fra ca 300 ekr. Gladiusen var et kort sverd brukt av legionærer i den romerske hæren. Bladet hadde ikke blodrand. En stor mengde ble produsert for å dekke etterspørselen. En del havnet også i norden, kanskje som handel (selv om det var forbudt å handle med barbarene), krigsbytte eller de har tilhørt nordboere som har tjent sin tid i den romerske hæren som leiesoldater. (merk at på denne kopien har jeg lagd alt for mange render til håndtaket)

Folkevandringstidssverd. Boltene som holder over og underhjaltet sammen gikk gjennom organisk materiale, kanskje bein, metallskiver på hver side. De er å finne på enkelte sverd fra merovingertiden.



Ringsverd fra folkevandringstide. Ringen på sverdknappen var funksjonell på begynnelsen av perioden, men senere versjoner endte opp med å ha en ikke- funksjonell ring støpt i ett stykke. Ringsverdene er ofte tolket som gaver gitt til stormenns viktigste vasaler som et tegn på at de er bundet til ham.

 

Trekopi av snartemosverdet. Ett av de fineste sverdene funnet i Norge (hvis ikke det fineste). Originalen har gullblikk på hjaltet med mønster på. Det ble ikke kopiert her, sverdet skal tross alt slås i stykker av ivrige barnehender. Snartemosverdet er et ringsverd med en liten, men funksjonell ring. Det er fra folkevandringstiden, men er likevel avbildet på "Vikinglovene" en får kjøpt i diverse souvenirbutikker og kopier blir solgt som vikingsverd på mange butikker man ellers burde vente seg bedre fra.

Petersens særtype  1. Særtypene er sverd det bare er funnet ett av som Jan Petersen ikke klarte å gruppere innenfor de mer vanlige sverdtypene. Type 1 sverdet ble funnet Skjønne i Buskerud (originalen har museumsnummer C 19809). Sverdet er antagelig fra merovingertiden.
 
 
 

 Variant av petersen type D fra tidlig 800-tall. Støpte over og underhjalter, men ikke selve hjaltet slik som er mest vanlig for typen.

Variant av petersen type E. som er mest vanlig på østlandet og i trøndelag. Tidlig 800-tall.

Særtype 2. Originalsverdet er fra Rimstad i hedrum (museumsnummer C 12009). Hjalter og knapp er ornert med sølvplater som er banket inn i rifler i jernet. Kanppen er av en gammel type, kanskje fra før vikingtiden, mens parerstangen og antagelig bladet er fra et H-type sverd. Gjenbruk kan man vel si. Siste bruksfase er da i tiden mellom 780-900, antagelig rett i begynnelsen av vikintiden.

Variant av petersen type H. Enegget sverd fra ukjent funnsted. Antagelig fra 800-tallet.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Særtype 3. Enegget sverd fra Røimål i Kvitseid (kopien har jeg feilaktig laget tveegget). Antagelig fra tidlig vikingtid (orginalens museumsnummer er C1120).
 

Særtype 4. Bare underhjaltet er funnet så sverdknappen er her en gjetning. Sverdet er funnet på Bergsviken på Skåtø. Det kan virke som om det er etterlignet bronsenagler på over undersiden av underhjaltet slik som de vi finner på modellene vist fra folkevandringstiden. Dette trekket forsvinner i begynnelsen av vikingtiden ca 800 e.kr (museumsnummer på originalen C 8402)

 Særtype 5 er funnet på gården Kvarberg i Vågå. Et enegget sverd med likheter med B og C typen. Antagelig fra tidlig vikingtid, ca 800 e.kr. Klingen er bare 4,3 cm bred, uvanlig smal med andre ord (originalens museumsnummer C 7661).

Særtype 7. Fra Bolsæter i Jølster. Det tidligste eksemplaret fra vikingtiden med krummede hjalter. Minner om L-typen, men er eldre ut i fra utstyret det ble funnet med. (Originalens museumsnr B 5795). Datering er sannsyligvis tidlig 800-tall.

 

Variant av petersen type I. Uvanlig bred parerstang. Funnet på Kjølstad i Nes kommune, Akershus (Originalens museumsnummer C 7101). Typen er mest vanlig på Østlandet og i Trøndelag fra sent 900-tall.

Særtype 8. Funnet på gården Finstad på Løiten i Hedemark.(Originalens museumsnummer C 9704). Sverdet kan ses på som en forenklet type K og er da fra slutten av 800-tallet.

Særtype 9. Funnet på samme går som særtype 8 og antagelig fra samme tid. (Originalens museumsnummer C 10649)

 

Særtype 13 er funnet i to eksemplarer. Det kopierte eksemplaret er fra Helgheim i Jølster. Enegget sverd (kopien er feilaktig framstilt som tveegget). de to eksemplarene som er funnet er fra samme geografiske område og av hjemlig produksjon. Vi har da noe så sjeldent som to sverd vi kan med god antagelse si er laget av samme mann. (Originalens museumsnummer er B 6432). Antagelig fra tiden etter 850 e.kr.

 

Særtype 14. Fra Farmen i Vestfold. Tveegget sverd med mønstersmidd blad, svært lett med nesten usynlig blodrand og smalt blad. Mønsteret i sverdknappen er innlagt i sølv. (Originalens museumsnr C 13595). Antagelig fra siste halvdel av 800-tallet.

 

Særtype 15 fra Vesteren i Lunner. Antagelig fra siste del av 800-tallet. Petersen mener at likhetene med sverdknappen og typen ellers med særtype 14 at særtype 15 er en etterligning av type 14 eller kanskje til og med akkurat det sverdet. (Originalens museumsnummer C3619).

 

Særtype 19. Fra Vigdal i Buvika, Sør-Trøndelag. (Orginalens museumsnr er T 67). Sverdknappen er dekt med bronse med et menneskehode på midten og dyrehoder på sidene. Under og overhjalt er stripet med innlagt sølvblikk med tverstripet mønster. Sannsynligvis fra første halvdel av 900-tallet. Mønsteret har østlig inspirasjon.

Variant av Z typen. Originalen ble funnet på Hafsten i Notodden, Telemark (museumsnr C 5544). Fra slutten av vikingtiden, 1000-tallet.