Etter et par år i vikingmiljøet er det kommet dithen at en får abstinens etter vikingteltet og leirbålet nå utpå vinteren. Så blir det da også til at en tenker over de små detaljene. Som arkeolog kan en være noe gjenstandsfiksert og da får man øye på småtteri som en vet ikke stemmer med andres påkledning.
Klær har jeg lite peiling på, det er sjeldent å finne og ikke så mye vektlagt i undervisningen av unge lovende arkeologer. I alle fall var det ikke det den tiden jeg studerte. Men gjenstander og typologi er noe man lærer seg gjennom studiet. Så her kommer 4 vanlige feil når det gjelder bruken av artefaktkopier i vikingmiljøet:
Den korsformede spennen
Korsformede spenner har jeg sett i bruk av flere moderne vikinger, menn som kvinner. Den korsformede spennen er typisk folkevandringstid. De var defor gått ut av normalt bruk lenge før vikingtiden. En viking med en korsformet spenne stikker seg derfor ut i mine pedantiske øyne. Spennen er forøvrig en kvinnegjenstand og bør derfor ikke brukes av menn. Bildet er fra Oluf Rygh Norske Oldsaker.
Den treflikede spennen
Jeg har sett både menn og kvinner bruke denne blant moderne vikinger. Den treflikede spennen er et typisk vikingtidsfunn. Opprinnelsen til den treflikede spennen finner vi i tidlig vikingtid der de ble plyndret fra Frankerriket. Der var dette en del av bandolæret til en rik kriger. En reim gikk ut fra hver av flikene. Kantene spennen var som regel firkantet. Når den kom som plyndringsgods til Norden ble det satt på en nål bak og det ble brukt til spenne i stedet. Snart ble det vanlig for de hjemlige smedene å lage treflikede spenner selv med hjemlig ornamentikk. De treflikede spennene er fra kvinnegraver. Den kan derfor ikke brukes av menn. Menn som brukte kvinneklær i vikingtiden var "argr", dette var et stempel som man slett ikke ville ha på seg. Menn i kvinneklær var et tabu for mannen i vikingtiden. Spennen kan kun brukes av kvinner der den derimot passer midt i blinken for perioden som et kompliment til skålspennene.
Berlokken
Denne har jeg sett brukt av vikinger og den selges i vikingenes smykkeboder. Berlokken er ikke fra vikingtiden det er en romertidsgjenstand og passer slik enda dårligere hos en moderne vikingkvinne enn den korsformede spennen.
Snartemosverdet
Snartemosverdet har jeg heldigvis sjelden sett brukt av vikinger. Det kommer fra 500 tallet, folkevandringstiden. Men jeg har sett det til salgs, faktisk i museumsbutikker som burde vist bedre som vikingsverd, for eksempel på stiklestad. I Suhmhuset på vitenskapsmuseet så jeg for en del år siden en tegneserie med Feitolav (Olav den Hellige) der han brukte akkurat dette sverdet. De burde i alle fall vist bedre. Legg merke til den lille ringen, den er typisk for perioden. Skal du ha et vikingtidssverd kan du ikke ha et med en slik ring på.
Til våren skal jeg sikkert kjøpe meg både en korsformed spenne og en trefliket spenne. Men ingen av dem skal på drakten min, de skal brukes for å vise tidstypiske gjenstander fra forskjellige perioder. Min bedre halvdel trenger vel også en spenne så her passer den treflikede fint inn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar