Sunndal Bygdemuseum består av 13 bygninger. Bare 8 av disse
ligger på selve museumsområdet. De er derfor ikke alltid like synlig for
publikum slik at mange ikke en gang vet hvor de ligger. Den kanskje mest kjente
av museets bygninger utenfor museumsområdet er Alfheim.
Mange bygninger reist av Britene på Slutten av 1800-tallet.
Alfheim har en interessant historie. Den ble bygd som
rekreasjonssted allerede i 1876 av Barbara Arbuthnott. Lokalt beskrives Alfheim
ofte som et jaktslott, men det er egentlig bare en stor, men spesiell hytte.
Som en mange bygninger i området ble den bygd i skotsk høylandsstil. Andre
bygninger som ble bygd i samme stil er Nyheim på Gjøra, Phillipshaugen,
Tredalsbakken og Vangshaugen. Alfheim var en av de første hyttene som ble bygd
utelukkende for rekreasjonsformål. Utvendig er Alfheim lite forandret fra det
den var når den sto ferdig, men innvendig har mye skjedd. Første etasje har i
dag 6 rom. På tegninger fra 1943 laget for Kristiansund Turistforening ser vi
at det var hele 15 rom. Mesteparten av de ekstra rommene var soverom. I 1943
hadde andre etasje 9 rom mens dette tallet er blitt redusert til 6. De
ombygningene som er blitt gjort er gjort for å få en mest mulig opprinnelig
utforming.
Alfheim ble delvis bygd av tømmer fra andre bygninger som
møysommelig ble fraktet helt inn i Grødalen. Arbeidet sto lokale håndverkere
for.
Barbara gikk konkurs og tapte alle sine eiendommer. En av de
siste eiendommene hennes som ble solgt var Alfheim. Kjøperen var Ethelbert Lorth
Pillips. Det var Lorth Philips som lot bygge Vangshaugen, Pillipshaugen og
Tredalsbakken. Han hadde også en annen bygning ”Hvilestedet”. Denne bygningen
sto i nærheten av Phillipshagen som var mye større på den tiden og omgav stedet.
Dette huset brant ned rundt 1910. Phillips var ivrig laksefisker, det var slik
han kom til Sunndal. Han så snart muligheten for å tjene penger på
lakseturismen til de andre Britene. Det var i en slik sammenheng han lot bygge
de andre bygningene rundt omkring, med kona som arkitekt.
Phillips solgte eiendommene i Sunndal etter hvert som han
ble for gammel til å reise hit. Alfheim ble solgt separat fra eiendommen rundt
med tomt, ved og fiskerettigheter og en del løsøre i 1937 til Kristiansund
Turistforening for 5000 kroner. Senere gikk også en del eiendom rundt Alfheim
til Turistforeningen fra arvingene til Phillips.
Et forfallent Alfheim
På slutten av -60 tallet var Alfheim svært forfallent. I
mai1968 finner vi i et brev fra Turistforeningen til daværende lensmann
Fredriksen tanken om en overdragelse for første gang. Saken var ikke så enkel
som en først gikk ut fra. Først i november året etter ble Alfheimsaken tatt opp
på ekstraordinært årsmøte i Turistforeningen. Det var et knapt vedtak der
formannens dobbeltstemme avgjorde saken. Museumslaget bød 20 000 for
Alfheim. Men nå møtte saken motbør i generalforsamlingen til Turistforeningen
der saken ble utsatt. Striden var tydeligvis hard. Formannen for
Turistforeningen, som var pro-salg, omtalte sine motstandere i et brev til
formannen i museumslaget, Sverre Fallem, som trege ”liebhabere”. Først i 1971
ble årsmøtet enig om å selge Alfheim for 25 000.
Fra da av har det vært en stadig restaureringsaktivitet slik
at Alfheim er fullt beboelig. Å skaffe penger er en historie for seg selv. De
første årene ble det solgt ekstraordinære medlemskap i Alfheims Venner der man
ble livstidsmedlem i museumslaget mot en engangssum. Planene for Alfheim var
først å bruke stedet som leirsted. Dette ble ikke noe av. I stedet ble Alfheim
brukt til utleie noe den fremdeles er i dag.
Alfheim i dag
Alfheim har i dag overnattingsplass til 20 personer og plass
til forskjellige lag på opp til 60 personer. Det er Sunndal Aktivum som
administrer utleien. Den delen av overskuddet som går til Museumslaget går til
fortsatt forbedring av Alfheim.
Referanseopplysinger:
Utrykte kilder:
Sunndal Museumslags Arkiv, Arkivmappe for Alfheim.
Trykte kilder:
Odde Hauge, Eiliv: Barbara
Arbuthnott og hennes menn. Ulvund Tekst of Forlag Sunndal 1996.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar