Seilingsleden ut Sunndalsfjorden - fra gravrøys til gravrøys

I hele jernalderen inkludert vikingtiden var det sjøen som bandt Øksendal, Ålvundeid og Sunndal, bygdene innerst i Sunndalsfjorden sammen til et samfunn. Det er derfor fjorden og båtens betydning vi ser igjen i gravrøysene som møysommelig er bygd opp på nesene langs fjorden. Godt synlig fra båter og skip, den gangen de var nybygd og stelt, viste forfedrene i gravrøysene både den beste veien ut fjorden og hvor en kunne dra båten i land for natta.

Gravrøys på Ballsneset i Jordalsgrenda på grensa til Nesset kommune. Her skifter været om, det er gjerne et par grader varmere fra den ene siden til den andre av dette værskillet.  Foto: Tormod Osen.
Hvis en starter fra Sunndalsøra med skip ut fjorden ville en i vikingtiden snart få øye på en gravrøys på vestsida av fjorden ved Vika. På neset bortenfor dyrkamarka på Vik, nede ved fjorden ligger det også to utkastede røyser. Nærmest to krater med for det meste lys stein og noen flate steinheller som stakk fram, kanskje rester av kister eller små gravkammer av stein. Fra røysene er det god utsikt mot fjorden, og kanskje viktigst; den gang de var nye hadde de kunne blitt sett av forbipasserende båter. Steinene som blir brukt i gravrøyser er som regel lyse av farge, sannsynligvis for å bli sett, det har også steinene i disse gravene vært før de ble overgrodd av mose.

Gravrøys ved Vik. Sannsynligvis fra folkevandringstiden. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Noen viker bortenfor, rett før en kommer til Svinberget kommer en til et nes der det ligger en samling av 2 eller tre tydelige røyser. Alle med tydelige plyndringsgroper. Runder en så svinberget får en korsneset som neste holdepunkt. Her beskriver Schönning at det skal være en gravrøys og ved innseilingen til Øksendalen, på Bøneset skal det ha vært enda en gravrøys. Denne siste er det ikke spor av i dag. Skulle man styre til nærmeste havn over fjorden var det en gravrøys på Horvikberget som viste vei inn til Oppdøl.

Gravrøyd ved Svinberget. Sannysnligvis fra vikingtiden. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Fra Bøneset ser man over fjorden Flåøya i Nord og røysene som viser vei videre utover i fjorden langs hele kammen av øya., men røyser på sørenden av øya anlagt i vikingtiden vistes nok også godt fra sjøen når en passerte mot neste seilingsmerke. På Flå var det gravrøyser på begge sider av Flåsundet, den tryggeste leia i ruskevær gikk nok mellom Flåøya og Flå. Leia ut fjorden fortsatte nok som regel langs vestsida av fjorden for her ligger/lå gravrøysene på nesene jamt. Det var Grytneset, Skjærneset på Melkild, deretter Balsneset i Jordalsgrenda der flere gravrøyser skinte mot fjorden. Lengre ut fortsetter seilingsmerkene som også er graver med gravrøysene på Perløya.

Gravrøys på toppen av Flåøya. Sannsynligvis folkevandringstid. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

For Ålvundforden sin del må en nok se denne i sammenheng med bygdene rundt Stangvikfjorden og Ålvundfjorden. Ett forsiktig blikk over på Stangviksida av fjorden viser gravrøyser på de fleste nesene utover langs fjorden. På Nes skal det etter sigende ha ligget en gravrøys ved Sundet mellom Nes og Nesøya som godt kan ses på som en seilingsmarkør. Det er ofte slik at det er stilt på ene sida av Nesøya hvis det blåser på den andre og det ville vært naturlig å velge seile på stillsida, spesielt i uvær så lenge som mulig for så å krysse over Nesøysundet for å komme på rett side, om en skulle innover mot Todalen eller inn Ålvundfjorden.

Hvis en ser på dateringene til gravrøysene er det svært få av dem som er fra vikingtiden, perioden der vi venter at samfunnet her inne var organisert nok til å lage et slikt nettverk. I gravrøysene på Flåøya er de fleste gravene langs høyden fra Folkevandringstiden, ca 400 – 570 e.kr. Fra formen på gravrøysen på Horvikberget, gravene nærmest vik og gravrøysen på Balsneset er også disse fra samme perioden. Peker dette mot et organisert samfunn her innerst inne i fjordene allerede i Folkevandringstiden? Kanskje følte samfunnet et fellesskap og samles årlig til samme ting allerede flere hundre år før vikingtiden. Men hadde de båter til en slik trafikk utover og innover fjorden som dette indikerer? Mange vet om vikingskipene som gjorde skandinavene i stand til å sette sitt preg på Europahstorien. Men disse var bare de siste og mest avanserte fartøyene i en lang utvikling av båter. Myrfunn fra romertiden i Danmark viser at man hadde ganske så store rofartøy, i stand til å krysse kategatt, bygd i den samme klinkteknikken som senere kulminerte i vikingskipene og et annet skipsfunn fra perioden etter folkevandringstiden, merovingertiden, fra kvalsundet på Sunnmøre viser en avansert skipsbyggingsteknikk som kunne lage store fartøy i stand til å ta segl.

At trafikken ut og inn fjorden og ikke minst på tvers av den var vanlig i folkevandringstiden er derfor ikke så usannsynlig. Teknologien var der og samfunnet her på indre Nordmøre brukte den til å binde sammen bygdelagene i et felles samfunn med en slags infrastruktur i form av seilingsmerker langs fjorden. Slik fikk kanskje begravelsene både en praktisk og religiøs funksjon. Der forfedrene i gravrøysene var de som nærmest bandt samfunnet sammen der de evig skuet ut over fjorden mot skipene som seilte forbi, trygt ledet fra merke til merke, til gode havner og den beste leia ut Sunndalsfjorden.