Hvilestedet til Lort-Phillips

Inntil nylig har det vært få indikasjoner på hvordan huset til Lort-Phillips så ut i Phillishagen. Huset brant ned i 1909 og så langt har vi ikke funnet noen bilder av det. Vi har en beskrivelse i en bok a sportsfiskeren Alfred Erskin Gathorne-Hardy. Huset stod på et platå med utsikt ut over elven. Rundt huset står furuer, flere av de som hadde stått der tidligere var blitt brukt i byggingen av huset. Det var Louisa Lort-Phillips som tegnet huset og det var det første ekteparet Lort-Phillips lot bygge i Sunndal. Han beskriver huset som lite og intimt. Det er peis i førsteetasjen, kjøkken, stue, og ett ”drawing room”. Omkledningsrom og soverommene var i 2 etasjen utstyrt med kraftige snekrede senger. For øvrig sprang taket, som var laget av torv og never, en gang lekk midt på natten flere steder under ett kraftig regnskyll slik at Gathorne-Hardy og frue måtte ligge på en . Fra verandaen skal man kunne se ”The Seven Sisters”, fjelltopper som var synlig i retning ”Musjerd”. De mange trærne rundt huset gjorde det vanskelig å fotografere eller tegne huset. På nesten hver av disse trestammene var det plassert ut fuglekasser siden E. Lort-Phillips var ivrig ornitolog. I trærne sprang det rundt ekorn som også til dels brukte huset som tumleplass.


Den gangen gikk hagen helt fram til skråningen ned mot det som er ridebanen i dag. Fra dette utkikkspunktet var det mulig å se fem laksehøler.

Det var peisen i første etasje som førte til at huset brant opp. Den var konstruert over en understein og et fundament med sider av lokal kleber og Lort-Phillis monterte slike peiser i de fleste av husene sine. Det brant enda på peisen når fiskerne dro ut for å prøve lykken og skjønt det ikke var noen vitner til det får vi anta att en glo ramlet ut. Hele hvilestedet var snart overtent og brant opp sammen med en rekke norske antikviteter og to bjørneskinn. Fiskerne på hvilested dette året leide seg inn på Leikvin, dette var året Mrs Cochran døde og huset var slik blitt ledig for å ta i mot sine siste engelske gjester før Leikvin ble solgt til Heidefamilien.

Bare to fotografier, begge bare av det overbygde inngangspartiet og da bare av døren og trappa er så langt kjent fra Hvilestedet. Det har derfor vært vanskelig å si hvordan huset så ut helt nøyaktig. I vår fant jeg igjen stedet hvor huset sto under åkeren sør for Phillipshagen. Fundamentet til murpipa til den famøse peisen lå igjen dypt under matjorda ellers var det bare porselensbiter, spiker og smeltet glass igjen av huset. Så ble jeg oppringt av Terje Hansen i mai som kunne fortelle at svigermor hans Olina Fagerlie hadde et maleri av hvilestedet.

Selv om det ikke var stort av størrelse var Olinas maleri av hvilestedet stort for meg, for der inne i furuskogen på maleriet med små rhododendronbusker i forgrunnen lå en fin tømmerbygning med torvtak, veranda i 2. etasjen og småruta vinduer i bakgrunnen. Maleriet var en gave fra en engelskmann Som har undertegnet med A. H. Campell til Gunder J. Gravem hennes bestefar. Han rodde for britene på Hvilestedet.

Når vi får på plass skikkelig skilting i Phillipshagen vil nok et foto av maleriet være en selvfølgelig del av denne.